kunstig intelligens
− Kjente mest av alt på frykt for ikke å levere på verdighet
Det er nok av fallgruver nå man tar i bruk kunstig intelligens for å gjenskape folkekjære døde artister. Tett kontakt med familien og å skru ned realismen i innslaget ble løsningen for NRK.
− Dette er en kombinasjon av skuespill, maskinlæring og fysisk kunstnerisk opptreden på scenen, skriver Mads Tørklep, prosjektleder for Melodi Grand Prix (MGP) i NRK i en e-post til Digi.
I den aller første delfinalen i musikkonkurransen MGP ville kanalen hylle avdøde Jan Werner Danielsen.
Og i motsetning til på Island, der en komiker gjenopplivet med KI har skapt furore, var tilbakemeldingene fra publikum og familien eksepsjonelle, forteller Tørklep.
− Mange var rørt til tårer. De aller fleste satte stor pris på det og synes dette var et øyeblikk for historiebøkene, sier han.
For dårlig kvalitet på råmaterialet
For 30 år siden vant Jan Werner og Elisabeth Andreassen MGP med sin sang «Duett». Det ville NRK markere.
− Samtidig ville vi hedre Jan Werner, som rørte folk over hele Europa med sin stemmeprakt, før han gikk bort altfor tidlig, sier Tørklep.
Det er ikke første gang kanalen tar denne typen grep. Tidligere har gamle opptak blitt brukt i nye show. Men nå manglet de opptak som kunne fungere.
− Verken bilde eller lyd var av en kvalitet som ville gjort det mulig å benytte Jan Werner på en sceneopptreden. Det var blant annet for mye bevegelse på kameraene på 90-tallet. Derfor begynte vi å leke med tanken om å benytte kunstig intelligens, sier Tørklep.
Så vidt han vet er dette første gang noen gjenskaper en artist på denne måten. Både teknisk og etisk var det mye å tenke på.
− Det er mange røde flagg som vaier høyt og tydelig når man skal begi seg ut i dette landskapet.
Mens det islandske innslaget ble kritisert for ikke å ha hentet samtykke fra etterkommerne til folkekjære Hemmi Gunn, var tett kontakt med familien og Elisabet Andreassen avgjørende for NRK.
− Vi har forklart i detalj hvordan teknikken har fungert. Familien og «Bettan» fikk også se den digitale Jan Werner før vi gikk videre med prosessen. Det var nok et sterkt øyeblikk, sier Tørklep.
Nedjusterte oppløsningen
NRK har trent en bildegenererende kunstig intelligens på tusenvis av bilder og videoer av Jan Werner.
− I flere uker genererte modellen millioner av nye bilder av ham for å øve på å bli kjent med utseendet og bevegelsene hans, forklarer Tørklep.
Resultatene ble stadig bedre, og til slutt sa NRK seg fornøyd. Modellen var klar for oppgaven.
Så kom artisten Kim Rune Hagen, den første vinneren av Jan Werners legat i 2008, i studio og spilte rollen som Jan Werner.
− I ettertid gikk maskina igjennom opptredenen og forvandlet Kim til en digital utgave av Jan Werner. Det var denne opptredenen vi deretter projiserte på scenen, ved siden av «Bettan», sier Tørklep.
Selv om det først og fremst er Jan Werners egen stemme vi hører, er det brukt KI til å hente ut stemmen fra gamle opptak.
− En annen ting vi gjorde, var nedskalering av kvaliteten, sier Tørklep og fortsetter:
− Denne opptredenen var i krystallklar 4K-oppløsning. Det betyr at vi kunne vist Jan Werner i fullkvalitet på skjermen, og det ville sett høyst ekte ut. Likevel valgte vi å utelukkende vise ham prosjektert på skjerm. Da blir bildet kvalitetsmessig noe mer «grumsete», men det tydeliggjør at dette er en digital versjon og ikke et levende menneske.
Vanskelige vurderinger
Arbeidet var ikke hverdagslig for de som var med i prosjektet.
− Var dere redde for at noen ville reagere negativt på å se en folkekjær, avdød artist?
− Vi kjente mest av alt på frykt for ikke å levere på verdighet, svarer Tørklep.
Selv om reaksjonene stort sett har vært positive, vil en halv million mennesker som ser et innslag, naturlig nok reagere på ulike måter.
− Det har vært noen som mente at dette var for sterkt og gjerne skulle fått tydeligere informasjon om hva som snart skulle komme på skjermen. Det er det viktig at vi tar med oss inn i evalueringen.