kunstig intelligens
– Kunstig intelligens kan øke snittlønnen med 21 prosent
En Stanford-rapport konkluderer med at KI både kan øke lønninger og utjevne forskjeller.
KI-inntoget har vekket en sterk iver blant forskere etter å finne ut hvordan teknologien vil påvirke arbeidsmarkedet. Nå foreligger det en ny studie som potensielt kan gi nye innsikter om temaet.
Et team av forskere fra Barcelona School of Economics og Stanford University publiserte nylig en rapport som konkluderer med at KI både har potensiale til å redusere lønnsforskjeller og øke snittlønninger.
Blant andre nyhetskanalen Fox Business fanget opp saken.
21 prosent økning i snittlønn
Metodologien til forskerne innebar å utvikle en dynamisk, oppgavebasert modell for å spore hvordan KI endrer verdien av spesifikke ferdigheter. Forskerne forsøkte å estimere hvordan arbeidstakere omfordeler arbeidskraften sin etter hvert som KI automatiserer, forbedrer og forenkler ulike deler av jobbene deres.
Datagrunnlaget bestod hovedsakelig av data fra en omfattende, offentlig undersøkelse fra USA som har fulgt tusenvis av arbeidstakere siden 1979, inkludert deres ferdigheter, yrker og lønnsutvikling gjennom hele yrkeslivet.
Et av hovedfunnene i studien, som bærer tittelen «Task-Specific Technical Change and Comparative Advantage», er at KI-teknologien kan øke gjennomsnittslønnen merkbart blant arbeidere – samtidig som teknologien har en potent utjevningseffekt.
– Vårt hovedfunn er at KI reduserer lønnsforskjellene betydelig, samtidig som det hever gjennomsnittslønningene med 21 prosent. Den utjevnende effekten drives utelukkende av forenkling, som gjør det mulig for arbeidstakere på tvers av ulike kompetansenivåer å konkurrere om de samme jobbene, heter det i forskningsdokumentet.
Reduserer barrierer
Forskerne forklarer at den KI-drevne «forenklingen» reduserer de ferdighetsbaserte barrierene og bidrar til å øke den relative produktiviteten til arbeidere med lavere ferdighetsnivåer. Dermed løftes disse arbeiderne i praksis til samme nivå som arbeidere med høyere ferdighets- og kunnskapsnivåer – som igjen kan føre til en utjevning av lønnsforskjeller.
Dette fører igjen til at flere arbeidere kan utføre arbeid av høyere verdi, som øker den generelle produktiviteten, og dermed også de gjennomsnittlige lønningene.
Forskerne peker imidlertid på at dette fenomenet har en motvirkende kraft. Når flere jobber blir enklere å utføre, øker også antallet kvalifiserte arbeidere og konkurransen om stillingene – noe som legger en demper på lønnsveksten.
Øker ikke lønningene på egen hånd
Heller ikke automatisering fører ifølge forskerne til en nevneverdig effekt på lønn. Dermed er det den tredje faktoren, nemlig «augmentation» (forsterkning/forbedring), som er den viktigste. Dette refererer altså til KI-bruk for å øke produktiviteten til arbeideren.
– I motsetning til forenklingsmekanismen, fører «augmentation» til en mer ensartet lønnsvekst på tvers av yrker og utløser lite omfordeling av arbeidskraft. Automatisering fører hovedsakelig til at sysselsettingen flyttes bort fra de mest utsatte yrkene, uten at de relative lønningene endres vesentlig.
Funnene er altså kun basert på en modell utviklet av forskerne, og i hvilken grad disse spådommene faktisk slår til, gjenstår å se. Alle funnene, og alle detaljene om metodologien, finner man i selve forskningsdokumentet.