Mener AI kan holde strømprisen nede: – Kan spare milliarder av kroner

Kunstig intelligens (AI) kan styre vannkraftproduksjonen og samtidig holde strømprisene nede, mener forskere ved NTNU og Høgskolen på Vestlandet. De sier vi kan spare milliarder av kroner.

– Med AI kan vi gi bedre råd om hvor mye vann som skal sendes gjennom kraftverkene til enhver tid, sier professor Reza Arghandeh til NRK. Sammen med Hossein Farahmand ved NTNU jobber de nå med å utvikle verktøy som skal løse utfordringene i kraftproduksjonen.

Tillegg til modellene som benyttes

Forskerne jobber sammen med kraftselskapene Lyse Produksjon og Østfold Energi. Der skal kunstig intelligens bidra til å ta bedre beslutninger basert på værforhold, landskapsformer, nedbørsmengde, temperatur og strømmarkedet for øvrig.

Rettelse 18. januar klokken 17.15: Digi skrev først at de mattematiske modellene som benyttes er 35 år gamle. Det stemmer ikke. Vi skrev også at proffessor Reza Arghandeh beskrev modellene som upresise og tidkrevende.

Det stemmer heller ikke. Arghandeh sier til Digi 18. januar at modellene som benyttes er grunnstammen i beregeningene som gjøres, og at han ikke har kommentert modellene som benyttes.

– Den kunstige intelligensen vi utvikler vil være et tillegg til modellene som benyttes, sammenfatter han.

Høgskole- og universitets-professorne sier at man ved hjelp av AI både kan øke farten på utregningene og få mer presise svar å basere beslutninger på. Når vi nå går inn i en tid der vi skal utnytte vindressurser mer enn vi gjør i dag, legger vi på et ekstra lag med kompleksitet, sier de to.

– Vinden blåser ikke alltid, og sola skinner ikke hele tiden. Siden vindforhold forandrer seg raskt, vil vi trenge modeller som kan regne time for time hvordan kraftproduksjonen påvirker helheten, sier Hossein Farahmand ved NTNU om AI-prosjektet.

Prototyp i utprøving ved to kraftverk

Allerede i 2017 begynte Agder Energi og Universitet i Agder (UiA) jobben med et lignede prosjekt.

Da fortalte professor Ole-Christoffer Granmo ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved UiA at det er mye usikkerhet knyttet til fysikken i vannkraftsystemene. Dette gjør det vanskelig å styre vannreservoarene manuelt.

Derfor ville de se om AI kunne ta over styringen av kraftverkene. Den gang ble det bevilget fem millioner kroner til prosjektet, som fikk navnet «Generic Hydropower Optimization Using Deep Reinforcement Learning».

Bernt Viggo Matheussen i Agder Energi, som er leder for avdeling for hydrologi og meteorologi, sier de i dag er godt fornøyd med resultatene av prosjektet.

En prototyp er i dag i bruk ved kraftverkene i Kvinesdal og Ulldal. Prototypen fungerer bra, men krever fortsatt mye testing og utprøving, sier han til Digi.

– Vi har kommet et godt stykke på vei og bruker det aktivt i ett av kraftområdene våre. Dette er fortsatt bare en prototyp, og den krever mye arbeid før vi kan ta det i bruk i større skala, sier Matheussen.

Komplekst å finne svar på om AI er bedre

Han sier at kraftproblemstillingen er svært komplisert. Å finne optimal drift av kraftanleggene avhenger av en rekke faktorer. Fremtidige priser, ressurssituasjon og tilsig av vann listes opp som de viktigste.

– Erfaringene våre er at dette kan benyttes som alternative teknikker til de klassiske modellene. De gir oss et forslag til produksjonsplan. Samtidig må vi vurdere forslagene fra den kunstige intelligensen opp mot forslagene for våre andre beregningsmodeller.

– Men fungerer dette bedre enn tradisjonelle metoder?

– Det er nettopp det som er interessant. For hvordan kvantifiserer man det? Hvordan beviser man at én modell er bedre enn en annen? Dette er så komplekst at det er vanskelig å finne et svar, og det meste blir derfor bare kvalitativ synsing. Men vi har tatt noen spennende skritt vi ikke kan avsløre i dag, sier Matheussen hemmelighetsfullt.

Statkraft bruker AI-tradere

Også verdens største produsent av fornybar energi, Statkraft, samarbeider med flere forskningsmiljøer for å styre kraftproduksjonen med kunstig intelligens.

Kraftprodusenten har jobbet med ulike digitaliseringsteknikker de siste 30 årene for å få best mulig styring av den fornybare krafta vår.

Statkraft bruker i dag AI til drift, vedlikehold og energidisponering ved kraftverkene. Blant annet brukes maskinlæringsteknikker til å disponere når på døgnet kraftverkene skal produsere kraft.

Selskapet har også i en årrekke brukt AI for å handle kraft i det europeiske markedet.

Ved å hente inn markedsdata kan de lage helautomatiserte, algoritmestyrte tradingstrategier. Det gjør handelen mer effektiv. Menneskenes rolle er å overvåke systemene og utvikle dem videre.

– Det som tidligere ofte var begrenset til et lokalt marked, kan oppskaleres til å omfatte hele verdensmarkedet. Skal du etablere deg i et nytt land, trenger du ikke lenger hyre inn like mange folk – algoritmene vil kunne tolke markedet for deg, sier Statkrafts leder av enhet for digitalisering og algoritmetrading, Arne Jørund Haugland, til Energiteknikk.