kunstig intelligens

Mener folk har for lave KI-ambisjoner: – Gir ikke konkurransefordel

Få benytter foreløpig KI til innovasjon, mener både KI-ekspert og NTNU-professor. Her er tre steg for hvordan du kan jobbe.

Henrik Slettene, leder for Nordic AI Centre of Excellence ved IT-konsulentselskapet Inmeta, var en av mange foredragsholdere ved Den norske dataforeningens konferanse, DND2024.
Henrik Slettene, leder for Nordic AI Centre of Excellence ved IT-konsulentselskapet Inmeta, var en av mange foredragsholdere ved Den norske dataforeningens konferanse, DND2024.

– De fleste tenker på generativ KI som en Swiss army knife, som kan brukes til alt. Men nei, det passer for noe, men ikke så godt for annet.

Dette var ett av budskapene til Henrik Slettene, leder for Nordic AI Centre of Excellence ved IT-konsulentselskapet Inmeta, under DND-konferansen til Den norske dataforeningen nylig.

Den erfarne IT-lederen var invitert til å fortelle om hvilke ti viktige erfaringer han har gjort seg etter å ha ledet 200 KI-prosjekter. Én av erfaringene var at Imentas kunder ofte tenker for lite ambisiøst når de søker hjelp til å implementere kunstig intelligens.

– Nesten alle ideer om KI dreier seg om å gjøre de samme tingene som i dag, bare raskere. Men det er ikke innovasjon, sa Slettene fra talerstolen.

– Vår oppgave er å få kundene over til å gjøre helt nye ting. Vi må tenke prosessformativt og hvordan vi kan endre prosesser.

For å eksemplifisere, trakk han frem en kunde som gjerne ville benytte KI til å skrive anbud. Men det er en kjedelig ambisjon, mente Slettene.

– Hvordan kan vi vinne flere tilbud? er en bedre målsetting.

Henrik Slettene fra Inmeta holdt foredraget «10 viktige erfaringer fra 200 AI-prosjekter» under DND-konferansen. Foto: Gabrielle Graatrud
Henrik Slettene fra Inmeta holdt foredraget «10 viktige erfaringer fra 200 AI-prosjekter» under DND-konferansen.

Lederne må engasjere seg

Slettene trakk frem at alle nå vil effektivisere med bruk av kunstig intelligens, men dette hjelper lite når alle benytter samme verktøy og alle blir mer effektive.

– Det vil ikke skape konkurransefortrinn over tid, mener han.

Rådet var heller å benytte kunstig intelligens innovativt, og da trenger man menneskelig kapasitet, ikke bare tekniske ferdigheter.

– Vi må stille bedre spørsmål. Da flytter man fokuset over til transformativ endring. Men det krever kompetanse på ledernivå eller i styrerommet, sa han.

– Å finne «best practice» for KI, er for tidlig. Du må starte med å løse et problem.

Redesign av arbeidsprosesser

Slettene utdyper overfor Digi etter samtalen at folk både kan og bør benytte generativ KI til personlig produktivitet, men i tillegg råder han alle til å tenke mer kreativt.

– Hvilke prosesser er det som ikke virker i dag, og hvor har vi potensial?, er spørsmål man kan stille seg, mener han.

I Inmenta jobber de ofte videre med det han kaller å dissekere arbeidsprosesser ved hjelp av Google design sprint. De bruker designtenkning for å redusere risikoen ved å bringe et nytt produkt, tjeneste eller funksjon ut til markedet.

– Vi tar ikke bare den første og beste ideen og sier dette er et «user case». Men vi prøver og lærer. Det er redesign av forretningsprosesser og arbeidsflyt, sier han.

Arne Krokan, professor emeritus ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Foto: Carl Stormer
Arne Krokan, professor emeritus ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

Digital transformasjon på steroider

Arne Krokan, professor emeritus i «Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse» ved NTNU, har skrevet mye om digital transformasjon og hvordan nye tjenester påvirker økonomi og arbeidsstrukturer. Han tror kunstig intelligens på sikt vil totalt endre måten vi jobber.

– Kunstig intelligens er digital transformasjon på steroider. Den endrer måten vi jobber på, eller kan gjøre det i alle fall, mener han.

Han gir Slettene delvis rett i at mange i dag ikke helt vet hvordan de skal endre arbeidsmåter ved bruk av KI.

– Den største hindringen er at folk ikke vil endre arbeidsprosesser, men gjør som de alltid har gjort, sier han og benytter analogien med at digitalisering for mange har vært å gå fra fysisk papir til PDF – ikke til digitale dokumenter eller bare transaksjoner i en database.

– Folk blir målt på om de gjør ting litt bedre enn før, men sjelden på innovasjon eller det disruptive. Da tar de ikke sjansen på å gjøre ting der sjansen for å lykkes ikke er veldig høy.

Krokan mener det er viktig at ledere setter seg grundig inn i hvordan kunstig intelligens fungerer, og så inviterer alle ansatte med på hvordan man best kan benytte den nye teknologien.

– KI løser oppgaver som er mer krevende å løse på andre måter, sier han.

Tre måter å effektivisere

Professoren oppfordrer alle til å benytte tid på å lære seg prompt engineering og se verdien av ulike KI-verktøy – og om mulig finne helt nye måter å jobbe på.

Han skisserer også tre ulike måter du kan benytte KI på i dag.

  1. Du kan gjøre de samme arbeidsoppgavene som du har gjort før, men la KI overta oppgavene dine.
  2. Du kan gjøre nye ting som du ikke klarte å gjøre før, for eksempel analyse av veldig store datasett.
  3. Du kan benytte KI som brukerstøtte, til å forbedre menneskelig aktivitet. Et eksempel er legen som bruker KI som hjelp til å studere røntgenbilder.
Powered by Labrador CMS