Mener teknologimiljøene har fått for stor andel av KI-milliarden

Norges forskningsråd har fordelt over én milliard kroner til nasjonale sentre for forskning på kunstig intelligens. Forskningsmidlene skal fordeles jevnt over tre hovedspor: teknologi, samfunnskonsekvenser og innovasjon. Likevel mener Bram Timmermans, som er professor og økonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, at teknologimiljøene har fått en uforholdsmessig stor andel av midlene.

– Blant sentrene som har fått støtte for anvendt forskning, ser vi gang på gang at de har et nesten utelukkende teknologisk fokus. Det er en gjenganger i disse tildelingene, sier Timmermanns.

Han leder forskningssenteret Digital Innovation for Sustainable Growth (DIG), ved NHH. Gruppen søkte om midler til et forskningssenter med fokus påkonsekvenser av KI for næringslivet. De fikk avslag.

– Vi søkte med hovedfokus på samfunnskonsekvenser og innovasjon nettopp fordi teknologiutvikling ikke var et krav. Hadde vi visst at teknologisporet kom til å veie tyngst, ville vi valgt en helt annen strategi.

– Hva tror du konsekvensen av tildelingen vil være, slik som den er nå?

– Konsekvensen er at vi fortsetter i samme spor som Forskningsrådet alltid har vært i. Et teknologispor.

Timmermans hevder at en utilstrekkelig vektlegging av samfunnseffekter og innovasjon i næringslivet vil føre til at man ikke er i stand til å hente ut den fulle verdien av teknologien som utvikles.

– Vi må skille mellom forskning som utvikler teknologien og forskning som skaper verdi av teknologien.

Kritiserer utvelgelsesprosessen

Alle søknadene ble først vurdert av eksterne fageksperter, før Forskningsrådets porteføljestyre tok den endelige avgjørelsen.

Timmermans mener hovedproblemet ikke ligger i hvordan midlene er fordelt, men i selve utvelgelsesprosessen. Ifølge ham er det for mange teknologer blant fagekspertene. Dermed vurderes søknadene ut fra kriterier som passer teknologifag, uavhengig av søkernes faglige fokus.

– Hvis du sikter etter tverrfaglighet og har et bredt felt av søkere, må du også sikre tilsvarende kompetanse i vurderingen.

Han mener den samme trenden gjelder for porteføljestyret som gjorde den endelige avgjørelsen.

– Det er også viktig at miljøene som til slutt bedømmer hvem som får midlene, er mangfoldige. Det er for eksempel nesten ingen økonomer blant evaluatorene. I porteføljestyret til Forskningsrådet sitter det stort sett bare teknologer. Jeg tror det er én med samfunnsøkonomisk bakgrunn. Det sier seg selv at folk vurderer det de kjenner, annerledes enn det de ikke kjenner. Det skaper en skjevhet i hele prosessen.

Klager til Forskningsrådet

Timmermans og forskningsgruppen hans har sendt inn en formell klage på saksbehandlingen.

– Jeg mener at forskningsmiljøene må holde Forskningsrådet ansvarlig og sikre at vurderingsprosessene er åpne, rettferdige og faglig forsvarlige. Det er hovedgrunnen til at vi har valgt å klage på Forskningsrådets avgjørelse i vår søknad, sier han.

Forskningsrådet avviser skjevfordeling

– Hvorfor er majoriteten av sentrene ledet av teknologimiljøer? Er dette et bevisst valg?

– Det er et krav at alle KI-sentrene skal inkludere minst ett teknologi-miljø og ett humaniora- og/eller samfunnsvitenskapelig miljø. Det er ikke krav til faglig profil hos senterledelsen, men to av de seks sentrene har valgt en senterleder fra humanistisk og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer.

Det forteller Anne Kjersti Fahlvik, som er områdedirektør for Innovasjon i privat og offentlig sektor i Forskningsrådet.

Videre forklarer Forskningsrådet i en epost til Digi hvordan de har valgt ut fagekspertene:

– Nærmere halvparten av fagekspertene har deltatt i tidligere evalueringer av andre prosjekter innenfor teknologi, humaniora og samfunnsvitenskap. De andre er forespurt basert på innspill om mulige eksperter fra søkermiljøene. Et flertall av søknadene var fra teknologimiljøer, og et flertall av fagekspertene har teknologibakgrunn for å kunne gi en god dekning av søknadene. Det var vektlagt at fagekspertene hadde god kjennskap til KI og samfunnsaspekter, KI-teknologi og hvordan ta i bruk KI for innovasjon.

Forskningsrådet ønsker ikke å kommentere Timmermans' kritikk direkte på grunn av den pågående klagebehandlingen.