Mens Trump krevde å overta Grønland, åpnet Danmark telenettet sitt for amerikansk KI

Midt i diskusjonen om teknologisk selvstendighet, mens Donald Trump tordnet om å overta Grønland, installerte de danske teleselskapene TDC, Telenor, 3 og Norlys en amerikansk KI helt inne i kjernen av det samfunnskritiske danske telenettet.

Det viser seg nemlig at det var programvare fra det amerikansk-indiske selskapet Mavenir som lagret og leste samtlige danske tekstmeldinger i første halvdel av 2025, i et forsøk på å bekjempe SMS-svindel.

Bruken av den amerikanske KI-en åpner ifølge eksperter for at selskapet bak programvaren, Mavenir, kan ha hatt tilgang til meldingene og de mange metadataene rundt dem – enten rent maskinelt eller via selskapets mange tusen ansatte.

– Man må håpe at de danske teleselskapene kan dokumentere at Mavenir og selskapets ansatte ikke har hatt tilgang til meldingene eller bare metadataene rundt dem, og at denne dokumentasjonen kan verifiseres av uavhengige kilder, sier Torben Rune, som eier konsulentselskapet Teleanalyse og er IT-konsulent for Forsvaret.

– Det er en radikal beslutning å gi et amerikansk KI-system lesetilgang så tett på nettverkets kjerne. Normalt er det bare teleselskapene selv som kan lese fra SMSC-en, sier Rune.

Han viser til det såkalte Short Message Service Center, som er hjertet i SMS-delen av telenettet.

Teknologisk våpen

Den amerikanske KI-en i Danmarks telenett er del av en bekymringsfull utvikling, mener Mikkel Flyverbom, professor ved Copenhagen Business School (CBS), som generelt har begynt å se annerledes på amerikansk programvare i kritisk infrastruktur:

– Amerikanske teknologiselskaper kan godt love kundene lukkede systemer, men ingen amerikanske selskaper kan egentlig gi slike garantier lenger, sier professoren, som også ledet regjeringens ekspertgruppe om teknologigiganter.

– Teknologi har blitt et politisk våpen hvis man vil legge press på Europa eller Danmark.

Risikabelt for «lille Danmark»

Mikkel Flyverbom forteller at amerikansk programvare i økende grad brukes til å styrke den amerikanske regjeringen og president Trumps utenrikspolitiske agenda, og at de amerikanske teknologigigantene kommer stadig nærmere president Trump.

– Det er ikke nytt at amerikanske systemer finnes i vår kritiske infrastruktur, men sammensmeltingen mellom stat og teknologi i USA har blitt markant. Man nærmer seg en modell som minner om Kina, der selskaper og stat veves inn i hverandre, sier Flyverbom.

Han mener saken peker direkte på problemet med Danmarks digitale uavhengighet, og at «lille Danmark» er spesielt utsatt.

– Vi må beskytte økonomien, demokratiet og sikkerheten vår mot den sårbarheten som avhengigheten av krefter utenfra skaper – det handler ikke bare om Kina, men også om USA.

– Det krever svært tydelige kontrakter og avtaler med teknologiselskapene, og slike avtaler får vi ikke lenger.

Danske tekstmeldinger i amerikansk sky?

Ingeniørens gjennomgang av Mavenirs eget markedsføringsmateriale viser dessuten at Mavenirs produkter som hovedregel kjører i skyen. Det gjelder også deres KI-baserte SMS-filter, Spamshield.

– Mavenir kombinerer enestående telekomfaglig ekspertise med åpen, skalerbar, skybasert programvare for å styrke mobilnettverk med løsninger som er KI-designet fra starten av, skriver Mavenir blant annet om seg selv.

At Mavenirs produkter som utgangspunkt er designet for å kjøre i skyen, reiser et avgjørende spørsmål for både teleselskapene og myndighetene, som nå gransker dem i en tilsynssak om nettopp implementeringen av KI-en:

Er danske tekstmeldinger blitt lagret og analysert på teleselskapenes egne servere i Danmark – eller i en amerikansk eller indisk sky?

Det vil de danske teleselskapene ikke svare på.

Mavenir leverer også løsninger som ikke er skybaserte, men som i stedet kjører på lokale servere dersom kunden spesifikt ber om det. Men dette er ikke Mavenirs kjernekompetanse, og det er dyrere, fordi selskapene da selv må kjøpe inn og vedlikeholde Mavenirs maskinvare.

En innsynsbegjæring hos Digitaliseringsdepartementet viser at kostnader på andre områder har spilt en avgjørende rolle for teleselskapenes bruk av Spamshield. Teleindustrien avviste nemlig å gjøre lesingen av kundenes tekstmeldinger til en valgfri ordning for danske kunder, med henvisning til de ekstra kostnadene det ville medføre.

«Prisgunstig» eksternt team

Mavenir reklamerer også med at de bruker globale databaser over svindeltendenser for å skille mellom legitime meldinger og svindel-SMS-er. De benytter dessuten et internasjonalt «Security Management and Response Team» (SMART) som overvåker mønstre og oppdaterer algoritmer på tvers av land.

– Hvordan kan dette la seg gjøre uten at kundene stiller egne data til rådighet for Mavenirs «globale» struktur? Det høres svært risikabelt ut, sier Torben Rune, som understreker at det i bunn og grunn bare er Mavenir som vet hva den omfattende tilgangen til meldinger og telenettets SMS-senter faktisk brukes til.

Mavenirs materiale om Spamshield beskriver også tydelig at løsningen krever menneskelig kvalitetssikring – selv om det nettopp er behovet for at mennesker leser meldingene systemet lagrer, som har satt teleselskapene i en vanskelig situasjon i den pågående tilsynssaken.

– Mavenir leverer et Security Management and Response Team (SMART) for å sikre korrekt daglig drift av plattformen, noe som muliggjør beskyttelse av abonnenter og sikring av inntekter på en prisgunstig måte, skriver selskapet i materialet.

Tre fjerdedeler av Mavenirs 4400 ansatte arbeider i India.

Tause teleselskaper

Teleselskapene ønsker ikke å stille til intervju, men deres bransjeorganisasjon, Teleindustrien, skriver i en kort e-post til Ingeniøren at selskapene er i gang med en «viktig dialog» med myndighetene. I et tidligere intervju med Ingeniøren uttalte Teleindustrien at man «ikke kan garantere noe som helst» når det gjelder hvem som har lest danskenes tekstmeldinger, hvor mange meldinger som er blitt lest, og en rekke andre sentrale, ubesvarte spørsmål.

De danske telegigantene er i tillegg til det pågående tilsynet under press fra politikere som føler seg ført bak lyset av Teleindustrien, som ikke informerte dem – eller de relevante myndighetene – om at løsningen krevde at alle tekstmeldinger skulle lagres i opptil en måned, og at ansatte daglig måtte lese noen av meldingene.

Selv om dette tilsynelatende sto i det offentlig tilgjengelige markedsføringsmaterialet.

– Myndighetene har uten tvil en sak her. Når man ruller ut et slikt system på alle borgeres tekstmeldinger, slipper man løs et stort dyr i stedet for å teste det i liten skala. Hele prosessen høres ut som et eksempel på at man lar skaden skje og først etterpå prøver å begrense den, sier Lene Wacher Lentz, førsteamanuensis ved Aalborg Universitet og forsker på politiets digitale verktøy.

Teleselskapenes bransjeorganisasjon, Teleindustrien, opplyser til Ingeniøren at de fire store nettverksselskapene allerede brukte Mavenir-programvare før SMS-filteret ble implementert, men vil ikke si hvilke andre Mavenir-produkter som ellers er i bruk i telenettet – eller hvor dypt i systemet de kjører.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.