kunstig intelligens
Millioner av norske, håndskrevne dokumenter kan bli søkbare og enklere å lese
Camilla Colletts brev er søkbare på Nasjonalbiblioteket. De er skrevet med gotisk håndskrift og er vanskelige å lese i dag. Bruk av kunstig intelligens kan gjøre slike dokumenter mer tilgjengelige.
Foto: Nasjonalbiblioteket og Nasjonalgalleriet
Gamle, håndskrevne dokumenter finnes i store mengder fra flere århundrer tilbake. Både ved Høgskolen i Østfold, Nasjonalbiblioteket og Arkivverket arbeider forskere med å gjøre kunstig intelligens i stand til å forstå den bedre. Lykkes de, vil mer av norsk historie bli tilgjengelig for mange flere. Oppgaven er imidlertid svært kompleks.
Prosjektet Hugin-Munin, som ledes av førsteamanuensis Sukalpa Chanda ved Høgskolen i Østfold, har som formål å lage et system, basert på kunstig intelligens, som kan gjenkjenne historisk norsk håndskrift. Dette vil bli det første systemet i sitt slag.
Chanda forteller til Digi at prosjektets hovedmål er å lage et system som kan gjenkjenne historisk norsk håndskrift som systemet ikke har sett før, og som ikke er inkludert i treningen.
