Nå kan AI lese tanker – og potensielt gi pasienter språket tilbake

En gruppe forskere ved Universitetet i Texas har benyttet kunstig intelligens (AI/KI) til å generere sammenhengende setninger basert på analyser av hjerneaktiviteten til frivillige forsøkspersoner, skriver Nature i en nylig artikkel.

Metoden er enn så lenge ikke veldig presis, men den plukker opp essensen av forsøkspersonenes tanker i en del av tilfellene.

Det er heller ikke mulig å lage en generell modell som tolker alles tanker – den må tilpasses og «læres opp» på hver enkelt forsøkspersons hjerne og tankemønster.

Må tilpasses hver enkelt

Forskerne – Jerry Tang, Amanda LeBel, Shailee Jain og Alexander G. Huth – lot de frivillige ligge i en fMRI-maskin («functional Magnetic Resonance Imaging») mens de hørte på podkast.

Maskinen måler blodtilførselen til ulike deler av hjernen i sanntid, og dermed også i teorien hvilken del som benyttes og hvor mye. Denne informasjonen ble deretter sammenfattet med informasjonen om hva forsøkspersonene lyttet til til enhver tid under forsøket.

Dette ble så analysert av en stor språkmodell av samme type som blant annet ChatGPT benytter, og på den måten kartla man hvordan hver forsøkspersons hjerne reagerte på ulike ord og uttrykk.

Deretter måtte forsøkspersonene enten lytte til en historie, forestille seg at de fortalte en historie eller se en film uten dialog. Samtidig gjorde forskerne opptak av hjerneaktiviteten og forsøkte å tolke den.

Selve undersøkelsen var i seg selv var ganske liten, med bare tre forsøkspersoner og med bare 16 timer datagrunnlag fra hver av dem.

Likevel er dette et fremskritt som en dag kan føre til at personer som har mistet evnen til å snakke, igjen kan kommunisere med omverdenen.

Upraktisk å gjøre ufrivillig

Metoden krever nødvendigvis at forsøkspersonene samarbeider. Ikke bare siden teknikken begrenses naturlig av at man må tilpasse den til hver enkelt forsøksperson, men også av at en fMRI-maskin ikke er spesielt lett å flytte på – den kan veie flere tonn. Forsøkspersonene må også ligge helt stille i maskinen for at avlesningene skal bli nøyaktig.

I tillegg var resultatene etter tolkningen omtrent like ofte feil som i nærheten av riktig.

I noen tilfeller var essensen av setningene korrekt, i andre var det ord eller fraser som fundamentalt endret betydningen av dem. I mange tilfeller var resultatet bare direkte feil, men likevel med spor av den originale meningen.

Det viste seg også ganske enkelt for forsøkspersonene å forkludre resultatet. Hvis de for eksempel tenkte på en annen historie enn den de hørte på, klarte ikke systemet å skille ut hvilke ord de hørte.

Forsiktig imponert

– Å avdekke hvordan hjernen skaper mening fra språk er enormt vanskelig, og det er imponerende å se noen gjøre det, uttaler Francisco Pereira ved US National Institute of Mental Health til Nature.

Hans optimisme for utviklingen er imidlertid ikke uten forbehold, og han påpeker overfor Nature at det er stor forskjell på å kunne forutsi hva som er neste ord i en serie og korrekt å dekode hvordan hjernen kobler ord med hverandre og deres felles betydning.

Metaforer, sarkasme og idiomatiske uttrykk er ting som kan være spesielt vanskelige for en kunstig intelligens å tolke eller produsere.

I denne videoen kan du se eksempel på hvor godt - eller dårlig - det hele fungerer: