For å lese artikler må du være abonnent

50 kr for 5 uker

  • Full tilgang til TU.no og Digi.no
  • Artikkelarkiv helt tilbake til 1854
  • Eksklusive nyhetsbrev

Deretter 299 kr/mnd. Fornyes automatisk, avslutt når du vil.

PRØV OSS I 5 UKER

2990 kr / år

  • Full tilgang til TU.no og Digi.no
  • Artikkelarkiv helt tilbake til 1854
  • Eksklusive nyhetsbrev
  • Spar 598 kr

Fornyes automatisk til ordinær pris, avslutt når du vill.

BESTILL NÅ

Bedrift eller student?

  • Sjekk om du har tilgang via arbeidsgiver
  • Pristilbud til din bedrift
  • Innløs din gratis studenttilgang

Tilgang avhenger av avtalen med din arbeidsgiver eller ditt studiested.

LES MER HER

kunstig intelligens

Når bør en chatbot overlate samtalen til et menneske?

Chatboter i det offentlige kan frigjøre kapasitet til de vanskelige sakene.
Chatboter i det offentlige kan frigjøre kapasitet til de vanskelige sakene. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Fra ChatGPT til «Siri» eller «Anna», de har alle til felles at de er avanserte språkmodeller som kan svare på spørsmål. Den siste tiden har det vært mye snakk om utfordringer med noen av de mest avanserte chatbotene. Mindre og mer spesifikke chatboter har andre utfordringer. Noen av disse ble tydelige da Nav våren 2019 lanserte chatboten «Frida».

For å finne ut mer om hvordan chatboten kunne svare innbyggerne best mulig, fikk førstelektor Guri Verne og professor Tone Bratteteig ved Universitetet i Oslo mulighet til å forske på ordvekslingene mellom Navs brukere og chatboten. Sammen med masterstudenter har de analysert over 10.000 logger av chatbotsamtaler og prøvd å finne ut hva de ikke får svar på. Undersøkelsene og analysene har ført til forbedringer i chatboten.

– Da chatboten ble lansert, var det en del som kritiserte Nav og sa at de møter deg med en robot, sier Bratteteig.

Powered by Labrador CMS