kunstig intelligens
Norsk tech-oppstart varsler diger emisjon. Nå skryter EUs mektigste av teknologien
– Det stemmer ikke at USA og Kina ligger så fryktelig langt foran, sier Per Morten Hoff.
Norsk teknologi for kunstig intelligens får uhemmet skryt av en av EUs mektigste politikere.
Det skjer etter at Anzyz Technologies med utspring fra Universitetet i Agder var på fint besøk i Brüssel denne uka.
Tech-oppstarten var spesielt invitert av EU-kommisjonens visepresident og kommissær for digitale anliggender, Andrus Ansip.
Det var satt av en halvtime for å gi ham råd og innspill, samt å presentere den norske teknologien og mulige anvendelser. Men møtet ble mye lenger.
EU-kommissæren ble så overbevist at han etterpå skrev dette til sine rundt 50.000 følgere på Twitter.
I forkant har Anzyz truffet en rekke ledende EU-politikere. De har også holdt innlegg i EU-parlamentet knyttet til unionens nye AI-strategi.
– Møtet med Ansip varte i to timer. Hjernen bak teknologien vår, professor Ole-Christoffer Granmo, var også med og kunne svare på vanskelige og gode spørsmål, forteller selskapets styreleder Per Morten Hoff til digi.no.
EU har laget en egen AI-strategi for å henge med i utviklingen. Ikke minst for å møte de enorme satsingene i land som Kina og USA.
– Norge har blitt med i EUs AI-samarbeid som det eneste landet uten EU-medlemskap, etter en avtale signert 10. april. Det er svært positivt for alle AI-bedrifter og for Norge. Det gir blant annet store muligheter for adgang til midler og for å være med å påvirke.
– Feil at Kina og USA ligger så langt foran
Norske bedrifter er representert i et par ekspertutvalg knyttet til EUs AI-satsing.
Det inkluderer Ieva Martinkenaite fra Telenor Research i en etisk komite, samt også Per Morten Hoff selv i en såkalt «stakeholder group».
– Vi har hatt to møter hittil for å diskutere politikk rundt kunstig intelligens. Et postulat fra EU-politikere som innledet var at Europa ligger langt bak USA og Kina. Mitt anliggende på de møtene er at jeg mener det ikke er riktig. Jeg mener faktisk at vi ligger langt framme. På noen områder også lengre fremme enn både Kina og USA, sier han.
– Det vi mangler i Europa er krevende kunder, konstaterer Hoff.
– I USA får oppstartsbedrifter med spennende teknologi oppdrag fra forsvaret, NASA og andre offentlige kunder. De store aktørene i Europa er derimot treige med å ta i bruk kunstig intelligens. Det er et problem, og det er faktisk det største problemet vi har i Europa for tiden, at markedet ikke er klart ennå. Det er skummelt fordi det gir andre, særlig Kina og USA, et konkurransefortrinn.
Frykter at falske nyheter kan påvirke valget
Underveis i møtet med EUs kommissær fikk de en utfordring og et mulig oppdrag.
Det er direkte knyttet til neste års EU-valg, der flere hundre millioner europeere går til valgurnene for å avgjøre Europas fremtid.
– En ting de er veldig opptatt av er EU-valget i mai 2019. De er redd for at valget skal bli påvirket av desinformasjon, slik vi har sett i USA og rundt brexit-valget i England. Så vi ble faktisk direkte utfordret i møtet om vi kunne komme opp med en løsning som kan se på «fake news» og desinformasjon. Om kunstig intelligens kan stoppe slikt, sier Hoff.
Hittil har teknologien deres blitt tatt i bruk ved Sørlandet sykehus for å fange opp allergier gjennom analyse av pasientjournaler. De såkalte selvlærende algoritmene de utvikler kan også ha en rekke andre anvendelser. Snart kan vi muligens legge til bekjempelse av falske nyheter.
– Vi tror det. Men ting skjedde så raskt under det møtet med en direkte utfordring. I går sendte jeg over et tilbud, men vi er nødt til å teste det ut. Vi skal få et datasett på 4000 eksempler eller hendelser knyttet til desinformasjon. Det vi tror vi kan gjøre er å utvikle et oppslagsverk de kan bruke, men vi ønsker at de skal bruke våre teknologi i tillegg.
Ifølge Hoff ble det gitt uttrykk for at oppdraget ligger under grenseverdien for offentlige anbudskonkurranser. De sa også at dette er et «krisetiltak», og at det er mulig å gå over ved å fravike anbudsregler i spesielle tilfeller.
– Det er en kjempespennende utfordring for oss, men vi kan ikke med sikkerhet si at vi kan løse oppgaven. Granmo mener at vi i hvert fall kan løse betydelige deler av det, sier Hoff.
Hendelsene det siktes til med desinformasjon, som amerikansk etterretning har beskyldt russerne for å drive med for å påvirke valg, går utover falske nyheter i aviser.
Hoff nevner blant annet kampanjer ment å påvirke opinionen med budskap delt i sosiale medier som Twitter og Facebook, blogginnlegg, falske pressemeldinger og avisinnlegg.
– Man fikk en del spennende opplysninger, men slike kampanjer kan ikke fanges opp bare på dårlig språk eller Google Translate-oversettelser. Det er alt fra hjelpeløse meldinger som er dårlig skrevet til godt skrevne og ganske kompliserte tekster, mener han.
– Lærte finsk og kinesisk på et par uker
Mye har skjedd med Anzyz siden vi først intervjuet Hoff om oppstartselskapet i januar i år.
De er blitt flere ansatte, har etablert salgskontor også i Stockholm og Brüssel, men det skjer også en rekke fremskritt på teknologifronten.
AI-løsningen er basert på lingvistikk og en algoritme som er optimalisert for språk. Fordi den er selvlærende kan den raskt lære seg alle slags språk, ifølge Hoff som forteller at systemet nylig har lært både finsk og kinesisk i løpet av knappe fjorten dager.
Hva er hensikten med det?
– Dette er kunder som har utfordret oss. En kunde i Finland trengte dette for å forstå kundetilbakemeldinger. Vi har også som del av en testfase blitt utfordret av andre aktører, som ikke tror på oss når vi sier at maskinen kan lære alle språk.
– Vi lastet derfor inn 300.000 kinesiske aviser for å kunne søke blant økonominyheter. Kinesiske tegn kan ha ulik betydning, så det å lære kinesisk var virkelig vanskelig, men vi løste det også.
«For godt til å være sant»
I tillegg til Sørlandet sykehus på kundelisten, har selskapet blant annet rukket å etablere et prøveprosjekt med konsulentselskapet Capgemini Norge.
Hoff forteller at de potensielt kan bli en videreselger av løsningene til Anzyz, kanskje også internasjonalt.
– Fortsatt tjener ikke selskapet noe særlig med penger, men vi tror at det kommer til å snu i 2019.
Det tar tid å overbevise kundene. En erfaring er at teknologien de tilbyr blir fremstilt så annerledes og grensesprengende, at mange uttrykker at det må være for godt til å være sant, fortsetter han.
– Dermed må vi på en måte bevise påstandene. Innsalgene våre har derfor tatt lenger tidd en vi trodde. Samtidig jobber vi med flere spennende aktører. Blant annet tegner vi i dag en avtale i Grimstad med en stor aktør. Hvem det er kan jeg ikke si ennå. Vi jobber også med Dips og håper å få til noe på helsejournalområdet veldig snart.
Hvis en helseregion gjør noe veldig spennende, som også gjør at de blir mer effektive og nærmest kan spare liv, så kan du være sikker på at andre helseregioner vil gjøre noe helt annet
Hoff nevner også flere andre prosjekter med kunder han ikke kan navngi, blant annet en aktør i i oljebransjen med mye ustrukturert informasjon.
– Det er stadig flere områder, ikke bare helsesektoren. Vi er inne i en ganske avgjørende fase nå. Innen helse har vi en løsning som er i dag bruk, men i offentlig sektor går det jo relativt sakte, sukker han.
– Det er også litt typisk norsk. Hvis en helseregion gjør noe veldig spennende, som også gjør at de blir mer effektive og nærmest kan spare liv, så kan du være sikker på at andre helseregioner vil gjøre noe helt annet. Det er for dårlig lærings- og overføringsevne fra den ene regionen til den andre. Vi har likevel tro på at vi skal lykkes der også.
Henter 70-90 millioner
Anzyz har tegnet med avtale med DNB Markets og forbereder nå en større emisjon eller kapitalutvidelse, røper styrelederen.
– Det skjer i løpet av første kvartal 2019. Måler er da å hente inn et sted mellom 70 og 90 millioner kroner for å bygge selskapet. Det er nødvendig å styrke oss med flere flinke IT-folk. Det samme gjelder for salg og markedsføring, sier Hoff.
Han anslår at de må ansatte minst 10-15 nye personer neste år. Det vil i hovedsak være teknologer. I dag er de 14 medarbeidere, men det inkluderer også flere studenter som jobber deltid.
Videre forteller Hoff at de skal ansette en ny teknologidirektør. Den stillingen har hittil vært bekledd av hjernen bak teknologien, professor Ole-Christoffer Granmo ved Universitetet i Agder.
– Han har i dag en 40 prosent stilling, men underviser også. I fortsettelsen ønsker han å konsentrere seg om R&D-biten (forskning og utvikling). Vi sier at vi har utviklet 2. generasjons kunstig intelligens, og han er godt i gang med det han selv mener blir 3. generasjon. Han er enestående og algoritmen han jobber med er veldig hemmelig, sier Per Morten Hoff.