Norske advokater om deepfake-debatten: − Du har rett til eget bilde

En avdød komiker gjenskapt med kunstig intelligens har skapt furore på Island.

Opposisjonen vil ha klarere regler og har bedt regjeringen lovfeste at bruk av noens ansikt eller stemme bare kan skje etter samtykke fra personen selv eller, hvis vedkommende er død, hens etterkommere.

Vi har norske regler som skal ivareta personvern, retten til privatliv og opphavsrettigheter, men dette må i mange tilfeller balanseres mot opp andre hensyn slik som ytringsfrihet som er en grunnleggende rettighet, mener Robin Welhaven Foyen, advokat i Deloitte.

− Det er en del nye problemstillinger som kommer med KI-utviklingen, og ikke alt er avklart, sier han på telefon til Digi.

Likevel kan nok veldig mye reguleres med de lovene vi allerede har. Lovene er i stor grad teknologinøytrale.

− Men jeg tror det kan ta litt tid før de nye måtene ting gjøres på, synker inn. Det er ny teknologi og nye problemstillinger, men ikke et lovtomt område, sier Foyen.

Retten til eget bilde

Foyens kolleger i advokatfirmaet Sands vil heller ikke kalle området lovtomt.

− Om jeg skulle ønske å vekke Leif Juster til live for et humorprogram, hva burde jeg tenke på?

− Det er først og fremst to paragrafer som er relevante, svarer advokat og partner Kathrine Malmer-Høvik.

Hun viser til åndsverkloven og paragraf 104, som slår fast at du har rett til eget bilde. Et fotografi av en person kan ikke vises uten samtykke fra personen, med noen unntak. Dette vernet gjelder hele levetiden din og i 15 år etter at du er død.

Paragraf 75 i samme lov regulerer arveretten for opphav og krever samtykke fra arvingene dersom et verk skal offentliggjøres. Det gjelder også dersom det skal offentliggjøres på en annen måte eller i en annen form enn tidligere.

− Så er spørsmålet om en KI-generert, liten filmsnutt omfattes av det. Vår vurdering er at det ville det nok gjort, gitt at den er omfattet av opphavsretten, sier Malmer-Høvik.

Digi treffer henne på telefon sammen med kollega Kaja Skille Hestnes, senioradvokat i Sands.

Selv om det er lite rettspraksis på dette feltet, finnes noen relevante dommer, mener de to.

I 1999 ble den særegne stemmen til filmjournalist Pål Bang-Hansen etterliknet i en radioreklame. Det var ikke greit, fant retten: − Norsk rett inneholder et vern for personligheten, heter det i avgjørelsen.

Ville trolig slått ned på uheldig bruk

− Om vi ser utenfor opphavsretten, er det viktig hvilken kontekst og intensjon som ligger bak, sier Hestnes.

Gjengivelse og fremstilling av en person kan, etter omstendighetene, være i strid med menneskerettighetene. Da er det også vesentlig både hvordan det ser ut og hvordan det brukes.

− For levende personer gjelder artikkel åtte i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og Grunnloven paragraf 102, som slår fast retten til respekt for privatliv, sier Hestnes.

Formuleringen er kanskje rund, men nettopp det gjør at en domstol vil kunne utøve et skjønn og eventuelt slå ned på uheldig KI-bruk. Vurderingen av personvernet og privatlivets fred må i slike tilfeller vurderes opp mot ytringsfriheten, mener hun.

− For avdøde personer gjelder ikke EMK artikkel 8 direkte, og denne rettigheten kan ikke overføres til arvingene på samme måte som opphavsrettighetene. Men det er eksempler i rettspraksis på at en etterkommer kan få sine egne rettigheter etter EMK artikkel 8 krenket dersom en av deres døde familiemedlemmer får ryktet sitt svertet, sier Hestnes.

Dersom man ønsker å vekke til live en person til et humorprogram, bør vedkommende fremstilles på en skånsom og verdig måte, og det bør gjøres i samråd med arvingene. Da er det fra et rettslig ståsted neppe problematisk, mener de to.

− Ytringsfriheten står sterkt

Deloitte-advokaten Foyen mener også åndsverksloven er den mest relevante norske loven.

− Det er egentlig en personvernbestemmelse, og utgangspunktet er at man må ha samtykke fra den som er avbildet for å bruke bildet, sier han.

Det vernet gjelder også etter at den det er bilde av, er død, og i 15 år til. I tillegg finnes noe lovgivning som gir et visst vern over avdødes minne og mot ytringer som kan forårsake skade på omdømmet, forklarer han.

− Det må veies opp mot ytringsfriheten, som står sterkt, sier Foyen.

Dermed vil nok politikere og andre kjente mennesker vil ha litt svakere vern enn mannen i gata, mener han. I tillegg kan det være viktig om bruken er i forbindelse med satire eller parodi.

Det kan være rom for å bruke verk i en humoristisk sammenheng uten at det er nødvendig med samtykke fra rettighetshaverne.

Hva som er det nærmere innholdet i den norske parodiregelen har imidlertid vært gjenstand for diskusjon i fagmiljøet de siste årene, sier Welhaven Føyen.