Ny algoritme avslører falske nyheter. – Et stort problem, sier medieforsker

Falske nyheter spredd via sosiale nettverk har blitt et stort samfunnsproblem og har vist seg også å kunne være farlig, noe som ble klart demonstrert av den såkalte pizzagate-affæren i desember 2016:

En mann med rifle trengte seg inn i Pizzeria Comet Ping Pong i Washington D.C og begynte å skyte. Tilskyndet av falske nyheter på sosiale media hadde han satt seg fore å befri de barna som angivelig skulle bli holdt fanget i kjelleren i pizzeriaen og misbrukt av en pedofili-ring. I sentrum for pedofiliringen skulle angivelig Hillary Clinton være.

Tidlig flagging og faktasjekking

En forskergruppe fra Max Plancks Institute for Software systems i Kaiserslautern, ledet av Manuel Gomez Rodriguez, har utviklet algoritmen Curb. Den skal på et tidlig stadium kunne plukke ut meldinger som mest sannsynlig er falske og som kan sendes til manuell faktasjekking.

Målet er å sørge for at de falske nyhetene blir lest av så få som mulig før de blir merket som falske.

Rodriguez og hans kolleger har tatt utgangspunkt i den samme metoden som Facebook og andre sosiale medier bruker i dag, men har gjort den mer effektiv og dynamisk. I dag har brukerne selv muligheten til å flagge en mistenkelig melding som mulig falsk. Når en melding får et visst antall flagg, blir den sendt til manuell faktasjekking. Problemet med den metoden er ifølge Rodriguez at en mistenkelig melding kan rekke å bli delt veldig mange ganger før den får de nødvendige antall flagg. Derfor har han og hans kolleger lagt vekt på hvilke muligheter meldinger har til rask spredning ved å ta i betraktning delingshistorikken til noen millioner brukere, samtidig som man følger med på hvordan meldingene blir tatt imot når de blir sendt.

Hvis det er en umiddelbar høy respons, ringer alarmbjellene høyere i Curb enn om historien hadde blitt delt mindre entusiastisk i løpet av den første timen etter at den har blitt sendt. På denne måten klarer algoritmen på en effektiv måte å forutse hvilke meldinger som har et potensial til rask spredning. Dette kombineres med meldinger som av brukerne har blitt flagget som mulige falske nyheter.

Curb har ikke en bestemt grense for hvor mange flagg en melding kan få før den går videre til faktasjekk, men grensen endres dynamisk og over tid avhengig av viraliteten i meldingene og sannsynligheten for at det dreier seg om falske nyheter. Curb sammenstiller de to faktorene og oppdaterer kontinuerlig informasjon om spredningshastighet og sannsynlighet for at meldingen er falsk. Dermed klarer algoritmen å balansere de to viktige kriteriene optimalt og tester har vist at den har høy treffsikkerhet når det gjelder å plukke ut gode kandidater for manuell faktasjekk.

Åpen kildekode

Rodriguez håper Curb kan bli tatt i bruk av sosiale nettverk til å bestemme hvilke historier som skal sendes til faktasjekkere. Han tror at Curb også kan tjene som basis for mer sofistikerte algoritmer av andre forskere. For å gjøre det enklere, har han publisert koden som en åpen kildekode sammen med den vitenskapelige artikkelen og en støttende webside.

Den tyske programmeringseksperten tror også algoritmen kan komme til nytte på andre områder, for eksempel i lignende algoritmer innen språklæring.

– Språkkursprogramvare kan for eksempel effektivisere metoder som Curb ved å bidra til å bedre forutse hvilket innhold elevene må gjenta flere ganger for å huske dem, sier Gomez Rodriguez til bladet Bild der Wissenschaft.

Et annet bruksområde er viral markedsføring. For denne applikasjonen utviklet de opprinnelig Curb-rammeverket: for å finne ut hvordan nyheter i sosiale medier sprer seg mest effektivt.

Styrker kritisk medieforståelse

Ifølge Medietilsynet kan falske nyheter forstås som nyhetslignende saker som bevisst sprer usannheter, propaganda eller lignende. Hensikten kan være politisk motivert, å skape informasjonskaos, økonomisk vinning eller svindel. Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan være vanskelig å oppdage. Medietilsynets siste undersøkelse om falske nyheter viser at halvparten av den voksne befolkningen i Norge ser nyheter de opplever som ikke helt sanne ukentlig eller oftere. 45 prosent ser nyheter de tror er funnet på eller er bevist usanne ukentlig eller oftere.

– Kritisk medieforståelse handler om å forstå hvordan media fungerer og å kunne kritisk bedømme innhold vi ser, påpeker rådgiver Nina Bjerke i Medietilsynet i en kommentar.

– Medietilsynet har som mål å bidra til å styrke befolkningens kritiske medieforståelse, slik at befolkningen lettere kan vurdere hva som er sannferdig eller misvisende informasjon, se forskjellen på kommersielt og redaksjonelt innhold og styrke evnen til å utfordre ekstreme og falske påstander.

Hun forteller at Medietilsynet blant annet har samarbeidet med Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet om et undervisningsopplegg om kritisk medieforståelse for ungdomsskoleelever, der målet er at elevene skal kunne skille sant fra usant på nett.

Mange er bekymret

Førsteamanuensis Bente Kalsnes fra OsloMet forteller til digi.no at det er vanskelig å tallfeste problemet med falske nyheter i Norge. Men de vet at mange nordmenn er bekymret for det fordi de ofte ser falskt eller manipulert innhold i sosiale medier .

– Vi vet hvor mange som er bekymret for problemet og som vet hvor de har sett desinformasjon. Det dreier seg om ulike nettsteder som ikke følger etiske krav til kildekritikk, forteller hun.

Kalsnes forsker på falske nyheter og arbeider for tiden med en bok om emnet.

– Falske nyheter er et stort problem og det kan være ressurskrevende å avdekke dem, forteller medieforskeren fra OsloMet.

– De dukker gjerne opp på bestemte nettsider, så vi er spesielt oppmerksomme på enkelte sider der det kan dukke opp manipulerte saker, sier hun.

– Det finnes en del løsninger, blant annet add-ons til nettlesere som bidrar til å avsløre problematiske nettsteder.

Kalsnes forklarer at disse nettstedene ikke bare sprer usannheter, men at mye av innholdet også kan være riktig. Innimellom produseres det likevel falske meldinger med varierende grad av problematisk innhold.

Mange falske nyhetsmeldinger spres på store plattformer som Facebook eller Twitter der de har et stort potensial for å bli spredd til mange brukere.

– Da har man inngått samarbeid med faktasjekk-organisasjoner som sjekker meldinger der noen har fått mistanke pluss at kontoer også blir stengt.

Spredningspotensialet på nett er stort, men ikke alt spres like raskt. Spredningen er ofte knyttet til bestemte saker og enkeltsaker.

– Enkeltsaker kan få stor spredning selv om det ikke er spesielt mye trafikk til det aktuelle nettstedet, fastslår hun.

• Fyller 15 år: Facebook er 15 – en gigantisk tenåring med voksne problemer