Ny arbeidslivsavtale om KI: – Skal ivareta ansattes rettigheter

– Vi skal fortsette å stille krav for bedre kontroll på de mest avanserte KI-modellene og samtidig sørge for at kunstig intelligens blir tatt i bruk på en trygg måte i norsk arbeidsliv, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en uttalelse.

Avtalen ble inngått fredag mellom regjeringen og hovedorganisasjonene LO, NHO, Unio, KS, Akademikerne, Virke, YS og Spekter.

Formålet er å legge den norske arbeidslivsmodellen til grunn når kunstig intelligens tas i bruk, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

– Med denne avtalen skal arbeidsgivere, ansatte og myndighetene finne gode løsninger for innføring og bruk som også ivaretar ansattes rettigheter, sier Støre.

Bedre konkurransekraften

Støre beskriver KI som en kraftfull teknologi med store muligheter som bør brukes aktivt i Norge.

Avtalen mener han vil bedre konkurransekraften.

– Og de som tenker at når slike parter kommer sammen, så er det for å holde konkurransen, de tar helt feil, sier statsministeren.

– Tvert imot, medbestemmelse, åpenhet og partsamarbeid er ikke bremseklosser for innovasjon. De er fortusetninger.

Støre trekker paralleller til tidligere teknologiske omstillinger i norsk arbeidsliv, der partssamarbeid og avtaler om opplæring og medvirkning har vært sentrale.

Unngå «utstøtingsteknologi»

Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen (Ap) sier samtidig at partene har et felles ansvar for å bruke eksisterende lover og avtaler slik at KI innføres på en trygg og rettferdig måte.

For å følge opp avtalen opprettes det en koordineringsgruppe der alle partene deltar.

Gruppen skal diskutere hvilke temaer som bør prioriteres og hvordan arbeidet videre skal organiseres.

– Hva vil en slik avtale bety for det norske arbeidslivet?

– Den vil bidra til at Norge lykkes med det vi har lykkes med tidligere, forklarer Micaelsen.

Han mener at når ny teknologi får så store konsekvenser for arbeidslivet, må det samarbeides for å finne ut hvordan teknologien bør tas i bruk.

– Også må vi unngå at KI blir en «utstøtingsteknologi» der folk frykter og lar være å ta i bruk teknologien.

Derfor fremmer han samarbeid overfor konflikt.

Han hevder at dette også er økonomisk gunstig: mindre konflikt og mer samarbeid skal gjøre det lettere å ta i bruk ny teknologi og styrke konkurransekraften.

Ja til USA og Europa

På spørsmål om hvilke språkmodeller som bør brukes i arbeidslivet, mener Micaelsen at det viktigste er å være kritisk til svarene modellene gir.

Selv bruker han flere ulike tjenester.

– Jeg bruker Mistral, Claude, Copilot og mange andre.

Det er spennende å se hvordan de presterer på tvers av ulike plattformer, sier han.

Samtidig mener han Norge og Europa bør ha større ambisjoner for å utvikle egne språkmodeller.

– Sånn som jeg ser det, er det ingen motsetning mellom det og å bruke de kommersielle, ofte amerikanske, modellene. Men vi bør ha som mål å få fram mer norsk- og europeiskutviklet teknologi når KI kommer til å dominere så å si alle bransjer.