Ny KI-veileder: – Kan bidra til å spisse diskusjonen om regulering

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) lansererte denne uken en veileder for ansvarlig bruk og utvikling av kunstig intelligens.

Veilederen er utformet for å gi konkrete råd i tråd med eksisterende og kommende regelverk på området.

– Vi har eksisterende regelverk som regulerer bruk av kunstig intelligens, og i tiden fremover vil EUs kunstig intelligens-forordning få stor betydning. Det er ikke nok å si at ‘Kunstig intelligens skal brukes rettferdig’, vi opplever at det er behov for konkrete råd om hvordan vi gjør det. Kun da bidrar vi til at regelverk og våre verdier sikres i praksis, sier direktør Frode Danielsen i Digdir i en nyhetsmelding.

– Konkrete råd

– Vi ser at det er et stort behov for slik veiledning i dag, skriver seniorrådgiver Jens Andresen Osberg i Digdir til Digi.

Regelverk som i dag til dels regulerer kunstig intelligens (KI/AI), er blant annet Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, forvaltningsloven, likestillings- og diskrimineringsloven og personvernforordningen.

– Utfordringen for mange er å anvende dette regelverket på kunstig intelligens. Veiledningen gir konkrete råd for å hjelpe offentlige virksomheter med dette, skriver Osberg.

I veiledningen tar direktoratet også høyde for utkastet til den kommende KI-forordningen som EU-kommisjonen har utarbeidet de siste to årene (Artificial Intelligence Act).

EU-reguleringen vil blant annet forby bruk av kunstig intelligens til overvåking i det offentlige rom og skal gjøre det enklere for mennesker som opplever seg dårlig behandlet av produkter som benytter kunstig intelligens, å gå rettens vei. Den skal også sikre åpenhet om data som kan være beskyttet av opphavsrett når de brukes til å trene modeller.

EU-reguleringen kan tidligst tre i kraft i 2024, og enda senere i Norge.

– Kan bidra til å spisse diskusjonen

Den massive oppmerksomheten rundt generativ kunstig intelligens og store språkmodeller som ChatGPT har satt fart på debatten om regulering. Folk frykter uante konsekvenser om teknologien får utvikle seg fritt.

SV har tatt til orde for å sette utviklingen på pause frem til en god regulering er på plass og har spilt inn tre representantforslag til behandling i Stortinget.

Veilederen til Digdir viser til en rekke paragrafer fra eksisterende lovverk som til dels regulerer kunstig intelligens.

Den er ikke et alternativ til regulering, understreker Osberg, men synliggjør at kunstig intelligens til dels er regulert i dag og at det pågår viktig regelverksarbeid i EU som får stor betydning for regulering av kunstig intelligens i Norge, skriver han.

– På denne måten kan den også bidra til å spisse diskusjonen om regulering, legger han til.

– Hvor tilstrekkelig er eksisterende regelverk + EUs kommende forordning som regulering av kunstig intelligens, etter deres oppfatning?

– På et felt som kunstig intelligens er det vanskelig å si hva som er tilstrekkelig regulering. Vi trenger en god, åpen diskusjon rundt dette. Den må både se på regelverket vi har, det kommende regelverket og hvorvidt vi har noen særnorske utfordringer ved kunstig intelligens som ikke dekkes av eksisterende eller kommende regelverk, svarer Osberg.

Ønsker innspill

Veilederen kommer ut som en «åpen beta», der innspill kan være med på å forme veilederen fremover. Dette skal gjøre at veiledningsmaterialet kan holdes oppdatert i tråd med den raske utviklingen som skjer innen kunstig intelligens. Det skal også møte behovet for et bredt tilfang av ideer og perspektiver. Direktoratet er avhengig av innspill fra akademia, næringsliv og andre offentlige virksomheter for å sikre at innholdet i veiledningen blir så godt som mulig, skriver de.

Veiledningen vil være åpen for tilbakemeldinger i tiden fremover, og innspill kan gis gjennom plattformen Datalandsbyen. Digdir opplyser at de vurderer innspillene og oppdaterer veiledningen kontinuerlig.