Ny norsk superdatamaskin femdobler kapasiteten til norske forskere og blir landets kraftigste

Uninett Sigma2 har det nasjonale ansvaret for å tilby regnekraft til norske forskere. Selskapet

har nå anskaffet en ny superdatamaskin, og valget falt på BullSequana XH2000 levert av Atos.

Med en teoretisk ytelse på til sammen 5,9 petaflops vil beregningskapasiteten i norsk forskning

femdobles.

Maskinen skal plasseres ved NTNU i Trondheim og planen er at maskinvaren ankommer universitetet i desember i år. Så skal egen programvareportefølje installeres, og deretter testes med pilotprosjekter i begynnelsen av 2020, før den settes i full produksjon.

Sigma2 betaler 114 millioner kroner (142,5 millioner inkl.mva.) for systemet. Dette inkluderer systemet og enkelte avgifter. Eksakt kontraktssum oppgis ikke.

Foreløpig navn: B1

Kampen om forskningsmidler tilspisser seg for norske forskere, og konkurransen fra utlandet blir stadig tøffere, opplyser Uninett.

– Med denne nye superdatamaskinen vil vi ha muligheten til å gi betydelig flere forskere tilgang

til beregningsressursene de trenger. I tillegg ser vi også at stadig flere forskningsdisipliner tar i

bruk tungregning. For eksempel språkforskning, psykologi og humaniora, sier daglig leder i Uninett Sigma2, Gunnar Bøe.

Maskinen har fått arbeidstittelen B1. Navnet vil bli avgjort i en demokratisk prosess på et senere tidspunkt hos Uninett Sigma2 og Metasenteret (et samarbeid mellom Uninett Sigma2 og de universitetene UiO, UiB, NTNU og UiT).

Den nye maskinen kan også gjenvinne store deler av energien som brukes til beregninger, i form av varmtvann som skal benyttes til å varme opp bygninger på NTNU. All strøm vil også komme fra fornybar energi, opplyser Uninett Sigma2.

• Les også: Norge er inne med 40 millioner i Nordeuropas søknad til EUs satsning på tungregnekraft (saken kan leses av abonnenter).

Billigere enn forventet

Etter en anbudskonkurranse med totalt syv kvalifiserte deltakere, ble franske Atos valgt ut som leverandør av systemet.

– Vi hadde en god konkurranse med flere deltakere enn forventet, sier prosjektleder Stein Inge Knarbakk i Uninett Sigma2.

Han forteller at de er veldig fornøyde med konkurransen og at de har fått mer enn de forventet for pengene.

– Vi hadde håpet at B1 skulle bli om lag dobbelt så stor som Fram [Sigma2-prosjektets andre maskin i Tromsø fra 2017] og budsjettet var da tilpasset dette. I realiteten endte vi opp med en maskin om lag fem ganger så stor som Fram, sier Knarbakk.

– Vi antar at AMDs endelige reelle inntog i HPC-markedet har hatt en vesentlig innvirkning på dette i form av lavere priser på prosessorene. Før hadde Intel i realiteten monopol og det gjenspeilet også prisene, begrunner han.

• AMD har levd i skyggen av Intel i 50 år: Nå er optimismen større enn på veldig lenge (saken kan leses av abonnenter).

– Kraftigst i landet

Spesialrådgiver Hans Eide i Uninett påpeker at den kommende maskinen ved NTNU derfor blir landets desidert kraftigste i sitt slag med sin teoretiske ytelse på 5,9 petaflops i full presisjon (64 bit) CPU-kraft.

Vi har tidligere skrevet om at Universitetet i Agder har en privatfinansierte superdatamaskin under oppføring som skal kunne oppnå en ytelse på 16,8 petaflops “deep learning performance” når den har fått alle sine deler levert. Agder-maskinen har imidlertid GPU-baserte prosessorer (grafikkort) og ikke vanlig prosessorkraft (CPU).

– Det blir som å sammenligne epler og pærer. Vanlig prosessorkraft (CPU) kan håndtere det samme som GPU kan, men enkelte oppgaver med mindre effektivitet, men CPU kan også gjøre mer komplekse operasjoner som krever andre instruksjoner, sier Eide.

– Klimaforskerne, biologer, kjemikere, havforskere og astrofysikere er alle avhengig av CPU-kraft i sin forskning. De som studerer sola kunne alene brukt all kapasiteten, eksemplifiserer han.

• Fremtidens superdatamaskiner: USA skal bygge datamaskin med ytelse på 1,5 exaflops — Kraftigere enn alle de neste 160 på topplisten til sammen.

Turbulent start

Da Uninetts Sigma2 ble opprettet i 2015 gikk man bort ifra at hvert av de fire største universitetene skulle ha sin egen superdatamaskin finansiert av det offentlige, til å konsentrere ressursene om to maskiner som alle kunne dele på. Disse skal byttes ut annenhver gang hvert fjerde år, med to års mellomrom. Etter en konkurranse gikk superdatamaskinen Fram levert av det norske selskapet Serit IT-partner i produksjon ved Universitetet i Tromsø i 2017.

Men hele regningen på 58 millioner kroner ble ikke betalt etter at det oppstod en rekke alvorlige problemer i testfasen av maskinen, og saken gikk til retten. Blant annet hadde det oppstått lekkasje i kjøleanlegget, det ble byttet ut svitsjer og prosjektet ble forsinket og fordyret. Uninett krevde 14 kroner i erstatning, men fikk kun delvis medhold med tildeling av 3,7 millioner i dommen som falt i mars i år.

Dette skjedde etter at en rekke av erstatningspostene ble redusert vesentlig på grunn av manglende dokumentasjon, og for dårlig involvering av Serit IT–partner under feilrettingen.

Daglig leder Svenn A. Hanssen i Serit IT-partner opplyser nå til Digi at dommen ble anket og at det er inngått et forlik nytt forlik i saken, men at prosessen ikke er fullført.

• Bakgrunn: Nekter å betale regningen etter at Norges råeste super­datamaskin ble levert med flere feil (saken kan leses av abonnenter).

Skal følge opp Atos tettere

Ingen av partene vil kommentere denne saken ytterligere nå, men prosjektleder Knarbakk i Uninett sier at de har gjennomført flere tiltak for at det ikke skal oppstå uenigheter om også den andre superdatamaskinen B1. – Det gjelder både med hensyn til anbudskonkurransen, i installasjonsfasen og i driftsettelse. Det handler i stor grad om at vi følger tettere på og sørger for at vi vet at ting fungerer som det skal før vi overtar det, sker Knarbakk.

Leverandøren fra Fram-anskaffelsen deltok ikke konkurransen om maskin nummer to, men ellers var mange av de samme leverandørene fra Fram-konkurransen med også nå, forteller prosjektlederen, uten å ville bekrefte noen konkrete navn.