Nyskapende KI-forskning publiseres uten kontroll

– Det er et stort kappløp, og det gjelder å få forskningen presentert aller først, sier Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder.

Han forteller at KI-feltet utvikler seg raskt og at forskningen fort går ut på dato.

Siden fagfellevurdering tar lang tid, går stadig flere KI-forskere til ukontrollerte plattformer for å presentere den nyeste forskningen.

– Det er veldig utbredt. Jeg gjør det med alle mine artikler, sier Goodwin.

– Det kan ta halvannet år å få forskningen fagfellevurdert. Da er på mange måter forskningen litt utdatert, sier han.

Selv de største navnene innenfor feltet velger å publisere forskningen sin i uformelle kanaler som «arXiv», ifølge Goodwin.

– Navnene er så store at folk leser det likevel, sier han.

– Overlegne

Dette er en økende trend. Etablerte journaler har blitt mindre relevante, og forskere ser etter raskere alternativer, mener Goodwin.

– Tidligere var journaler veldig relevante, og så gikk det over til konferanser som har kortere publiseringstid, sier han.

Det nyeste innen KI-forskning ligger nå på uformelle kanaler, ifølge Goodwin:

– Uformelle kanaler er overlegne. Artikler er publiseringsklare etter bare noen timer.

Goodwin understreker likevel at tradisjonelle journaler fortsatt er sentrale.

De uformelle kanalene fungerer mest som et supplement, og forskere sender som regel også artiklene videre til en journal, forklarer han.

Oversvømmes av artikler

Fabian Harang er medlem av det prestisjetunge Akademiet for yngre forskere, professor i datavitenskap ved BI og direktør for forskning i SURE-AI.

Han ser også et økende jag etter publisering av forskningsartikler innenfor KI-feltet.

– Det skjer fort fordi det går så mye midler inn i KI-forskning, sier han.

KI-teknologi har gjort det mulig å produsere det som kan ligne på en god vitenskapelig artikkel veldig fort, forklarer han.

– Når journalene får en overflod av artikler, tar det veldig lang tid. Da må de gå gjennom alle disse artiklene og finne ut hva som er bra og dårlig.

– Man får en oversvømmelse av nye artiklersom blir sendt inn til fagfellevurdering, men det har ikke kommet en større mengde fagfeller til å ta imot og bearbeide disse artiklene.

– Dette skaper en flaskehals. Jeg tror nok hele publiseringssystemet står overfor en omveltning, sier han.

Risikerer feilinformasjon

Harang advarer yngre og mer uerfarne forskere om at artikler som er publisert i uformelle kanaler, ofte inneholder feil.

– Hvis folk begynner å tro at det som ligger åpent på nettet og ikke er fagfellevurdert, har lik status som det som faktisk har blitt fagfellevurdert, kan vi begynne å få mye spredning av feilinformasjon, sier han.

Forskningsdirektøren understreker at det kommer til å være viktig å ha solid vitenskap fremover.

– Jeg tror vi fortsatt kommer til å bruke tid på å verifisere ting. Egentlig håper jeg at vi gjør ting saktere, sier Harang.

– Demokratiserende

Goodwin ser derimot enkelte fordeler ved de uformelle kanalene.

– Jeg er veldig for å publisere åpent. Journaler og konferanser tar gjerne betalt for at man skal kunne kunne lese artikler. På «arXiv» er alt gratis. Det er litt demokratiserende, sier han.

– Jeg leser veldig ofte artikler som havner på uformelle kanaler.

Han understreker likevel at det er avgjørende å ha kritisk sans når man leser forskningsartikler som ikke er fagfellevurdert.

– Man kan kanskje i utgangspunktet ikke stole på dem. Man må ha litt bakgrunn i faget for å skjønne om noe er godt eller dårlig, sier Goodwin.

KI-forskeren legger til at de uformelle kanalene ikke er like anerkjente som de etablerte.

– Hvis jeg bare hadde publisert i dem, hadde jeg mistet omdømmet mitt, sier han.

Ifølge Goodwin stenger noen journaler dørene for forskere som har publisert forskningen sin i disse kanalene.

– Det er dessverre blitt et så enormt kappløp at man er nødt til å publisere før alle andre for å få anerkjennelsen, sier han og understreker at kvalitet fremdeles er viktigst i forskning.