Oljefondet: KI-algoritmer for økt avkastning og cybersikkerhet

I 1996 ble knappe to milliarder kroner satt inn som første innskudd i Oljefondet. Ingen kunne forutse at fondet ville svulme 19.400 milliarder på under tre tiår.

– Fondets størrelse og symbolverdi gjør oss til et mål for de med onde hensikter.

Det fortalte Astri Marie Ravnaas, leder for cybersikkerhet i Norges Bank Investment Management (NBIM) nylig på Attack-konferansen i Oslo.

KI mot cybertrusler

I januar 2025 går startskuddet for en pilot, der fondet planlegger å ta i bruk kunstig intelligens for å styrke håndteringen av digitale hendelser, ifølge sikkerhetssjefen.

– Neste høst kan jeg forhåpentligvis dele erfaringer om hvordan vi analyserer sikkerhetshendelser med KI, sier Ravnaas.

Verdens største statseide fond er allerede i gang med kunstig intelligens på andre områder.

Hun påpekte at Oljefondet primært har brukt kvantitative teknikker i sine investeringsstrategier, men at de nå ser behov for en mer omfattende tilnærming.

Aksjehandel med KI

– Kan vår felles formue forvaltes av kunstig intelligens? Er ikke det et spennende spørsmål, sa Ravnaas i sin innledning.

Hun sikter til bruk av KI-baserte algoritmer, som er et pågående prosjekt i Oljefondet.

Målet er å identifisere nye investeringsmuligheter, forutse markedsbevegelser og optimalisere porteføljen.

– Det kan føre til bedre avkastning og ha potensial for å endre måten vi forvalter vår felles formue på. Det gjør det mulig for oss å identifisere uventede selskaper hvor det er potensial for verdiskaping, sier Ravnaas.

Hun presiserer at KI-analysene skal fungere som beslutningsstøtte for oljefondets tradere.

Bensin i motoren

Jon Egil Strand, senior porteføljeforvalter i Oljefondet, gir oss nærmere detaljer om hvordan kunstig intelligens inngår i arbeidet deres. Han jobber med investeringer og maskinlæring.

– Modeller har alltid vært viktige i finans, men vi har gått fra tradisjonelle metoder til avansert maskinlæring. Å forbedre handlemønstre er et relativt nytt område, og utviklingen går raskt, sier Strand.

Oljefondet skreddersyr modeller til sine behov.

– Vi kan ikke bruke ferdige algoritmer rett fra hylla. De må tilpasses vår virkelighet, våre ordre, volum og spesifikke krav, forklarer han.

Infrastrukturen er tuftet på skytjenester, som gir både stor lagringskapasitet og kraftig beregningskraft. KI-satsingen hviler på presise data av høy kvalitet.

– Data er grunnlaget for alt vi gjør. Store datasett er bensin som skal inn i motoren, og råvaren som skal inn i modellene, sier Strand.

Kostbar råvare

Hvor mye data Oljefondet sitter på er vanskelig å tallfeste, mener porteføljeforvalteren, men han vedgår at det er «veldig store» datasett.

– Vi bruker ikke data som høyfrekvensfond, som kjøper og selger aksjer hvert millisekund. Vi baserer oss på data vi allerede har, som inkluderer beholdninger i rundt 10.000 aksjer, selskapsdata, regnskaps- og fundamentalanalyse, salgsdata, og børsinformasjon som priser, volumer og markedsfluktuasjoner. Det er altså mange ulike typer datasett som analyseres for å skape verdi.

– Dataene kjøpes fra eksterne leverandører, og vi betaler godt for dem. Analyse og bruk av data gjøres internt, med IT-infrastruktur i skyen. Data er en dyr og viktig råvare, presiserer Strand.

KI-modellene trekker ut essensen av data, som gjøres om til anbefalinger. Det blir noe håndfast, som traderne kan utnytte.

Strand beskriver det som en sparringpartner, en radar eller lommelykt, som kan fremheve både det du allerede visste, og det du kanskje ikke var klar over.

– Så er det opp til oss å lytte til, eller være uenig med modellene. Vi ser på KI som beslutningsstøtte, ikke en erstatning. Menneskelig innsikt kombineres med modellens anbefalinger, og det gir oss mulighet til å identifisere nye muligheter eller risikoer.

– Har KI-satsingen gitt merkbare resultater?

– Absolutt. Selv små forbedringer i prosenter kan gi store gevinster over tid. For eksempel har vi forbedret timingen på aksjekjøp og -salg, noe som har hatt positiv innvirkning på avkastningen.

Oljefondets leder Nicolai Tangen fortalte på Arendalsuka om et prosjekt, der teknologistudenter på sommerjobb har spart fondet for 150 millioner kroner. E24 skrev om det i 2023.

– Når det kommer friske penger inn i fondet, skal vi i prinsippet kjøpe litt av alt. Vi bruker KI-modeller for å optimalisere timingen. For eksempel kjøper vi gode aksjer tidligere enn vi ellers ville gjort, mens vi utsetter kjøp av svakere aksjer lenger enn vi ellers ville ha gjort, forklarer Strand.

Menneske pluss maskin

I Oljefondet er også en del av handlingen utført nokså manuelt, fra menneske til menneske, over telefon. Traderne snakker med meglere.

– Det skjer typisk når vi skal finne store blokker, som vi kaller det. Et fond av vår type, som ønsker å kjøpe eller selge en stor post, 50 eller 100 millioner dollar eller mer, er ofte ting som avtales over telefon, sier porteføljeforvalter Strand.

Volummessig skjer en stor del av handelen gjennom algoritmer. Traderne overvåker og styrer handleprogrammer som opererer på tvers av hundrevis av aksjer. Ved hjelp av disse algoritmene gjennomføres handelen jevnt og effektivt gjennom hele dagen.

– Så det er en kombinasjon av menneskelig handel og maskinhandel.

– Trener Oljefondet sine egne KI-modeller?

– Det er riktig. Vi utvikler ikke ny matematikk, men vi skreddersyr standardalgoritmer for å passe våre spesifikke behov. På datasiden og IT-siden ligger vi langt fremme, og vi lener oss tungt på skytjenester både for lagring og beregningskraft.

– Hvordan ser dere på risikoen ved å bruke KI?

– Det er alltid risiko med innovasjon, men det er også risikabelt å ikke satse. Du kan safe deg til fattigdom. Av og til må du tørre å klinke til. For oss handler det om å kombinere menneskelig innsikt med teknologiens presisjon for å ta bedre beslutninger over tid.