kunstig intelligens

Rapport: Nesten ingen bedrifter har en merkbar effekt av KI-investeringene sine

MIT med alarmerende funn.

Det investeres tungt i KI på verdensbasis, men en ny rapport stiller spørsmål ved hvor stor nytteeffekten av dette faktisk er.
Det investeres tungt i KI på verdensbasis, men en ny rapport stiller spørsmål ved hvor stor nytteeffekten av dette faktisk er.

I det tiltakende mylderet av meninger om kunstig intelligens, finnes det også skeptikere som påstår at deler av den pågående KI-revolusjonen ligner på en boble. En ny rapport underbygger disse bekymringene.

Det anerkjente teknologiuniversitetet MIT gjennomførte nylig en studie som viser at svært få bedrifter har målbare, positive effekter av de enorme investeringene som gjøres i KI-teknologien.

Rapporten bærer tittelen «The GenAI Divide: State of AI in Business 2025» og ble først omtalt av magasinet Fortune.

95 prosent av KI-prosjektene har minimal effekt

Den er blant annet basert på 150 intervjuer med bedriftsledere, en spørreundersøkelse blant 350 ansatte og analyser av 300 offentlige KI-implementeringer.

Et sentralt hovedfunn i rapporten er at kun 5 prosent av KI-pilotprosjektene har resultert i en påviselig økning i fortjenesten, mens hele 95 prosent av KI-prosjektene har avstedkommet liten eller ingen målbar effekt.

En viktig årsak til dette er ifølge MIT-rapporten manglende kunnskap om hvordan KI-teknologien skal implementeres i bedriften på en hensiktsmessig måte.

For eksempel pekes det på at verktøy som velkjente Chat GPT ofte fungerer utmerket på individbasis, men når man skalerer opp til bedriftsnivå, mangler verktøyet blant annet evnen til å lære av, og tilpasse seg, arbeidsflyten.

Bruker ressursene feil

Rapporten peker også på at mange bedrifter feilallokerer KI-ressursene på en måte som reduserer gevinsten betydelig. Forskerne fant for eksempel at over halvparten av budsjettene som er satt av til generativ KI, benyttes til salgs- og markedsføringsverktøy.

Det største økonomiske utbyttet ved generativ KI-teknologi kommer imidlertid blant annet fra reduksjon av outsourcing, og strømlinjeforming av bedriftens operasjoner, ifølge MIT-forskerne.

Et annet viktig funn er at mange bedrifter insisterer på å lage sine egne KI-løsninger, i stedet for å benytte seg av spesialiserte leverandører. Dataene i MIT-rapporten viser at KI-løsninger som kjøpes, og som ikke bygges internt, leverer mer pålitelige resultater.

Kjøp av KI-verktøy fra spesialiserte aktører, og partnerskap med disse, var en suksessfull strategi i 67 prosent av tilfellene, mens egenproduserte løsninger var kun vellykkede i en tredjedel av tilfellene.

Langt igjen også i Norge

Det finnes andre rapporterer som underbygger noen av funnene i MIT-studien. Her hjemme viste for eksempel NHOs kompetansebarometer at hele 70 prosent av organisasjonens medlemsbedrifter mangler KI-kompetanse, til tross for at over halvparten av bedriftene mener KI blir viktig for virksomhetens fremtidige vekst og konkurranseevne.

En rapport utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse fant at kun 24 prosent av norske bedrifter bruker KI. De største barrierene for bedrifter som ikke bruker teknologien er ifølge rapporten manglende kompetanse på KI-verktøy, manglende innsikt i markedet av KI-leverandører og manglende innsikt i hvordan KI-verktøy kan løse utfordringer.

NHO har sågar gått til det skritt å slå alarm om manglende KI-kompetanse i norsk næringsliv.

I tillegg har Digi tidligere skrevet om en amerikansk rapport som konkluderte med at introduksjonen av teknologien har ført til en anstrengt dynamikk innad i mange bedrifter, og store utfordringer knyttet til organisatorisk samkjøring og adopsjon.

Powered by Labrador CMS