Satser på KI uten nett: – Chatbotene er ubrukelige når signalet forsvinner

På denne tiden i fjor hadde Jo Jørgen Stordal (46) nettopp utviklet den KI-baserte beredskapsappen Preppi. Nå har han endret hele konseptet, fordi konkurransen med de kjente chatbotene ville være vanskelig å vinne.

KI uten nett og signal

Preppi var lenge en KI-styrt beredskapsassistent som svarte på spørsmål om beredskap, overlevelse og sikkerhet i tilfelle krise.

– Den var rettet mot mennesker som er opptatt av beredskap og hadde fire-fem hundre brukere, men tilbakemeldingen var helt tydelig, forklarer Stordal.

– Dette trenger vi ikke.

Derfor endret han hele konseptet for å dekke et reelt behov hos målgruppen.

– Vi har det vi trenger i de eksisterende chatbotene, men hvis nettet ryker, er de helt ubrukelige, sier Stordal.

Den tanken førte til den nye versjonen av Preppi, Preppi Offline, som kjører en KI-modell direkte på mobilen i stedet for i skyen. Det vil si at den fungerer uten internett og signal.

– Moderne telefoner har blitt ganske kraftige, og har mange prosessorer som klarer kraftige utregninger som kan brukes til KI, forklarer Stordal.

KI-modellen er mindre enn de store sky-modellene, og fungerer gjerne noe tregere.

– Den er ikke oppdatert på gårsdagens nyheter, men kan svare på mer tidløse spørsmål, legger han til.

Brukerne forsvinner fortere

Rapporten fra analyseselskapet Revenuecat, om det globale abonnementbaserte appmarkedet for 2025, støtter opp under påstanden til Stordal, nemlig at brukere ikke trenger flere KI-baserte apper.

Den analyserer abonnementsøkonomien i over 115.000 apper og sammenligner hvordan apper tjener penger, konverterer brukere og beholder abonnenter.

Rapporten viser at apper med KI som kjerne i produktet genererer 41 prosent mer inntekt enn andre apper, men at brukerne forsvinner 30 prosent raskere enn hos andre apper.

– KI-apper er ofte morsomme å teste, men de dekker kanskje ikke et reelt behov. Da blir det fort noe man leker seg med en stund før man legger det fra seg igjen, sier Robin Havre, apputvikler og daglig leder i Infohub AS.

Eksempler på slike apper er chatbot-apper, skriveassistenter og foto- og videoredigeringsapper som bruker KI. Havre mener at de største chatbot-appene, som Chat GPT og Google Gemini, skiller seg ut fordi de dekker et reelt behov.

Ifølge ham er det nettopp slike apper som faktisk holder på brukeren: apper som tilfører en nytteverdi.

– Det kan være apper som dekker et underholdningsbehov, eller som løser et konkret problem i hverdagen, sier Havre.

Varierende kvalitet

Selv om ikke alle apper treffer like godt, blir markedet stadig større, med rundt 15.000 nye apper hver måned, ifølge rapporten. En økning på over 10.000 fra 2023.

Samtidig blir det mer og mer skjevt fordelt, med bratt salgsvekst i app-toppen og krymping i bunnen.

Havre peker på at raskere utvikling av apper kan ha noe med saken å gjøre.

– KI har gjort utviklingen av apper raskere og billigere, noe som gjør at man kan realisere langt flere ideer enn før, sier Havre.

– Før fantes det kanskje ti gode alternativer til en type app. I dag finnes det flere hundre.

Ifølge Havre kan det også føre til at flere apper lanseres uten like mye planlegging.

– Når terskelen er lavere, kan kvaliteten også bli mer varierende, sier han.

– Viktig å snakke med brukerne

For apputvikler Stordal er det ikke nødvendigvis en negativ ting at apper utvikles fortere. Han mener det er positivt at kreative mennesker nå kan lage apper uten å kunne programmere, ved hjelp av såkalt vibbekoding.

Med denne metoden utviklet Stordal både Preppi og Rampi, en rampenisse-app som han lanserte i fjor.

– Det viktigste er å snakke med brukerne og møte behovet, sier Stordal.

– Med Rampi gikk det kjempebra i desember, og da julaften kom, var leken ferdig. Da var ikke behovet der lenger, legger han til.