Skeptisk til at Akers datasenter i nord vil sysselsette hundrevis: – Høres overdrevet ut

Torsdag presenterte Aker Horizon sine storstilte KI-datasenterplaner i Kvandalen i Narvik sammen med sine samarbeidspartnere og kommunen.

Open AI, selskapet bak Chat GPT, er lansert som den foreløpig eneste kunden ved senteret, som får navnet Stargate Norway.

Rundt 250 personer vil ha datasenteret som fast arbeidsplass, ifølge en analyse, noe som vil innebære at datasenteret blir kommunens største private arbeidsplass, ifølge analyselskapet Menon Economics, som har laget ringvirkningsanalysen på oppdrag fra prosjektet.

Men de anslåtte ringvirkningene møter skepsis fra eksperter og politikere.

Professor Øivind A. Nilsen i samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole (NHH) sier han har vanskeligheter med å tro på tallene.

– Når man ønsker å etablere nye næringer er det en tendens til å blåse opp tallene for å få gjennom planene hos lokale myndigheter, hevder han.

– Jeg skulle likt å vite realismen i disse tallene. Jeg synes det høres overdrevet ut.

– Datasentre skal først og fremst stå å kjøre, og man springer ikke rundt og skrur på skruer hele tiden, sier han.

Oppblåste tall

Nilsen har ikke inngående kjennskap til datasenterindustrien, men kjenner godt til ringvirkninger knyttet til industri, særlig vindkraft.

– Når jeg har ettergått dette i forbindelse med vindparker har det vist seg at det er veldig få arbeidsplasser som kommer lokalt.

– I utbygging av vindparker har det også vært oppblåste tall for hvor mange arbeidsplasser som vil komme med. Interesseorganisasjonene i industrien har en tendens til å blåse opp disse tallene, nettopp for å få lov til å få etableringen, sier han.

– Tallene som ble lagt frem i forbindelse med etableringen av batteriproduksjonen i Mo i Rana var enorme, legger han til.

– Irreversibelt når resultatet er klart

Lokaliseringen av datasentre har veldig veldig mye med tilgangen til energi å gjøre, og ikke sin rot i at det skal etableres et sted hvor det er masse ledig arbeidskraft, påpeker han.

Når industrianlegget først er etablert er det en irreversibel prosess. Kommunen trekker ikke tillatelser når de ser at det ikke er så mange arbeidsplasser, påpeker Nilsen.

Prosessoren viser til en ringvirkningsanalyse Menon Economics tidligere har gjort for både utbygging og drift av Green Mountains datasenter i Enebakk. Senteret, som i 2024 hadde oppunder 100 ansatte, forventes å gi 1300 årsverk i sysselsettingseffekter over syv år, inkludert drift og investeringer, ifølge analysen.

1300 årsverk i sysselsettingseffekter er veldig stort i forhold til de som er ansatt hos OSL-Enebakk, mener Nilsen, også tatt i betraktning at tallet inkluderer utbygging.

– At dette skal skape 1300 årsverk høres veldig overdrevet ut og ville vært eksepsjonelt dersom det skulle være sant, sier Nilsen.

– Utbyggingen skjer gjerne med ansatte som kun kommer til kommunen under utbyggingsperioden. Dermed blir ringvirkningene veldig begrenset, legger han til.

Upløyd mark

KI-datasenterbransjen er ennå i sin spede barndom, og de store prosjektene er enda under utvikling. Det finnes få datasentre å sammenligne med når det kommer til operativ drift og ringvirkninger, sier Bjørn Rønning i bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri, som representerer datasenteraktører i Norge.

– Jobbtallene er uten tvil høye. Men med det erfaringsgrunnlaget vi har i dag, og når vi ser på Hamar, har vi ingen grunn til å betvile dem, sier han.

Det største tilsvarende datasenteret i drift i Norge er Tiktok-datasenteret på Hamar. De har nå 90 megawatt kapasitet i drift, og skal skalere opp til 150. Tiktok opplyste nylig at de nå har rundt 200 ansatte på campus, og Rønning mener dere beregninger ser ut til å holde vann.

Stargate-prosjektet i Narvik skal etter planen ha en operativ kapasitet på 230 megawatt innen utgangen av 2026, og med mulighet for ytterligere skalering i årene fremover. Beregningene tar utgangspunkt i utvikling av hele prosjektets potensial på 230 megawatt.

Googles gigantdatasenter i Skien er under oppføring, men selskapet har anslått at cirka 100 faste ansatte vil være direkte knyttet til senteret. I Skien er det planlagt en kapasitet på 120 megawatt i første omgang, og deretter en utvidelse til 240. Google har søkt om hele 860 megawatt på sikt, men differansen opp dit ligger i strømkø.

Menon: – Usikre tall

Menon understreker selv at det er betydelig usikkerhet knyttet til anslagene i rapporten.

– Jeg håper de tar en kontrollmåling på dette, så vi kan få justerte referansetall for sånne prosjekter når de er i drift over tid, og for å se hvor gode disse ringvirkningsanalysene er, sier Rønning.

Jonas Erraia, partner i Menon Economics, sier det mangler sammenligningsgrunnlag for KI-datasentre av denne størrelsen.

– Dette blir Europas største datasenter i regnekraft. Vi prøver å sette sammen det vi vet om mindre KI-datasentre og andre datasentre av lignende størrelse, sier han.

– Dette er vårt beste anslag basert på driftsmodellen som foreligger, men før denne spikres endelig er kan vi ikke si eksakt hvor mange som kommer til å jobbe der, sier Erraia.

Han viser til Tiktok-datasenteret på Hamar, som har over 200 ansatte med en drift på 90 megawatt i dag, med et estimert antall på 350 når det er fullt utbygd.

– I Narvik anslår vi et lavere tall for mer regnekraft. Det finnes også datasentre i denne størrelsen i effekt som har lavere antall ansatte, blant annet i USA.

Ulike modeller

Bjørn Rønning påpeker også at det vil være ulikt antall ansatte ut fra hva slags driftsmodell de har.

Hyperscalere, som Google, AWS og Microsoft, har egne datasentre der én leverandør eier og drifter alt, kan ha behov for færre ansatte enn samlokasjonssentre som tilbyr flere typer kunder og mer variasjon i infrastrukturen på innsiden.

I tillegg kommer kryptobransjen, der datasentre har enklere rigg uten reservestrøm og andre sikkerhetstiltak, og dermed behov for langt færre ansatte, forteller Rønning.

– Stor leverandørindustri

Det forventes verdiskaping utover arbeidsplassene som knyttes direkte til datasenteret, trekker Rønning frem.

– Det står en stor leverandørindustri bak. Den teknologiske utviklingen går kjempefort, teknologien byttes raskt ut, og utstyr skal byttes og vedlikeholdes. Det er en ekstremt sterk interesse fra mange leverandører nå som etablerer norgeskontor og begynner å sette sine folk på det, sier han.

– Ingen grunn til å stole på lovnadene fra Aker

Ringvirkningsestimatene møter også politisk skepsis.

Aker kjøpte opp tomta for flere år siden, og skulle investere 50 milliarder i industriprosjekter i Narvik, Ordføreren kalte det en ny tidsregning.

Stortingsrepresentant Geir Jørgensen fra Rødt har tidligere vært kritisk til endringen av planene på tomta fra ammoniakk og hydrogen-fabrikk til datasenter. Han sitter i næringskomiteen på Stortinget og representerer Nordland.

– Jeg mener at dette var å blåse det sånn opp i starten for å få nødvendig politisk velvilje som de måtte ha. Det var oversolgt, det ser vi i dag, sier han.

– Det er ingen grunn til å stole på lovnadene fra Aker-systemet. Dette har vi sett i verftsindustrien på Helgeland og i firskeriindustrien, der det har blitt lite igjen til lokalsamfunnet, hevder han, og mener det må stilles tydelige politiske krav til hva prosjektet skal gi, sier Jørgensen, og legger til.

– Vi har alltid endt opp med å få noe helt annet og mindre enn det som var utgangspunktet. Tilliten til Røkke og Aker-systemet er tynnslitt i nord.

Stian Jenssen, direktør for myndighetskontakt og internasjonale forhold i Aker, sier han opplever at det sterk lokal støtte til prosjektet.

– Aker har utviklet industri og skapt verdier i Norge siden starten i 1841, og det har vi en ambisjon om å fortsette med. Vi tror og mener at kunstig intelligens og dataprosessering kan bli et industrieventyr for Norge.

– Aker-selskaper har 20.000 ansatte i Norge og er en av de største private arbeidsgiverne i Norge, legger han til.

Det har ikke lykkes Digi å komme i kontakt med ordfører Rune Edvardsen (Ap) i Narvik kommune fredag.