Slik kan moderne teknologi true våre sosiale liv

Selv om det er mange fordeler med å arbeide hjemmefra, mister man samtidig muligheten til kaffepraten på jobben. Dette mener Philip Thingbø Mlonyeni ved Oslomet er et alvorlig tap.

– Kolleger er viktige fordi de gjør arbeidet meningsfullt. Utover å ha en praktisk nytte i hverdagen gir det kollegiale fellesskapet oss en følelse av tilhørighet og verdi knyttet til arbeidet, forklarer han.

Mlonyenis disputerte like før jul doktorgradsavhandling «Social technologies and social relationships: The moral implications of using technologies to stay connected» ved Oslomet. Der diskuterer han hvordan kunstig intelligens og annen moderne teknologi påvirker våre sosiale liv.

Vennskap på jobben

Blant det Mlonyenis peker på, er at utstrakt fjernarbeid også fører til at man mister muligheten til det han omtaler som «kollegiale venner».

– Dette er vennskap vi stifter i forbindelse med jobb, og som preger arbeidshverdagen. For mange er slike vennskap en viktig grunn til at de kommer på jobb, legger han til.

Mlonyeni mener det er vanskeligere å knytte tette bånd til kolleger når man jobber hjemmefra og ikke kan se eller være med hverandre fysisk.

– Kontakten med kolleger har en tendens til å bli redusert til det som kun har med jobb å gjøre, og en slik kontekst er ikke egnet til å lære hvem andre er som personer, sier han.

Den ferske doktoren påpeker at arbeid hjemmefra ofte oppleves som noe positivt, fordi man får et avbrekk. Men han ikke er sikker på at det er noen ønskelig fremtid over tid, når kollegiale relasjoner blir mer fjerne og formelle.

Ensomhet og sosial angst

Professor i filosofi ved Universitetet i Agder, Einar Duenger Bøhn, presiserer at han ikke har lest avhandlingen til Mlonyenis, men understreker at han på generelt grunnlag er enig i at jo mer vi gjør hjemmefra, jo mer mister vi de mer tilfeldige relasjoner til samfunnet utenfor hjemmet.

– Hvis vi for eksempel kan ordne alt av banktjenester hjemmefra, så glipper jo alle de menneskemøtene vi ellers måtte gjennom når vi gikk i banken, påpeker han, og mener det samme gjelder for hjemmekontor og kollegaer. Han sier at spørsmålet vi da må stille oss, er om det alt i alt er andre relasjoner som oppstår i stedet og kan kompensere for det tapet, noe han selv tviler på.

– Samfunnet går mer og mer i retning av at alt individualiseres og blir selvbetjent. Det skaper større ensomhet og sosial angst, tror han.

Overvåkingskultur

En annen fare ser Mlonyeni i muligheten til overvåking, som man finner i sosiale medier, der vi kan følge med på og lage den detaljert profil av kjente og ukjente. Dette mener han er problematisk.

– Mange mener at overvåking er et problem, fordi det minsker rommet hvor man har muligheten til å utfolde seg fritt, påpeker han.

Han mener likevel at dette problemet er noe overdrevet. Overraskende nok viser det seg nemlig at mange takler helt fint å leve et liv der mesteparten av ens liv er tilgjengelig for andre.

– Denne typen overvåkingskultur er likevel et problem, fordi det gjør oss mer sårbare for negative konsekvenser, sier Mlonyeni og viser til at vi lever i en tid hvor ondsinnede aktører enklere og billigere kan bruke personlig informasjon til skadelige formål.

– Jeg mener at hovedgrunnen til at personvern er viktig, er fordi det beskytter informasjon andre kan bruke til uetiske formål. Det betyr at jeg ikke prinsipielt er imot en verden hvor alles personlige informasjon er fritt tilgjengelig for alle andre. Hvis folk var snille, ville ikke personvern vært nødvendig. Men det er mange uenige i. De mener at det er viktig med personvern selv om informasjonen ikke er «sensitiv».

Professor Bøhn ved Universitetet i Agder er mer skeptisk til overvåking av personlig informasjon.

– Det er et kjempeproblem fordi det skaper lett rom for påvirkning, som fort blir et demokratisk problem. Jeg tror det også er mye mer psykologisk stressende enn vi forstår å føle seg overvåket hele tiden, mener han.

Virtuelle KI-venner

Mlonyeni tar i sin doktorgrad også opp utfordringer knyttet til virtuelle KI-venner, der en KI-basert app fungerer som en samtalepartner som speiler ens egne meninger og tanker, noe han mener vil bidra til at vi sosialt sett blir innkapslet i vår egen boble.

– Problemet er at en slik samtalepartner lager et hyperoptimalisert ekkokammer som retter seg mot følelsene våre, og som vi alle vet, har følelser en dyp påvirkning på hvordan vi oppfatter oss selv og hva som er verdifullt, forklarer han.

– Et slikt emosjonelt ladet ekkokammer kan gjøre oss blinde for andre emosjonelle perspektiver, og istedenfor lede oss ned en navlebeskuende emosjonell spiral.

Oslomet-forskeren forteller at det allerede er en stor nisje for denne typen «personlig KI», som for eksempel Replika, selv om den ikke har nådd massemarkedet ennå.

Mlonyeni mener det er vanskelig å spå hvor stort markedet for KI-drevne samtalepartnere egentlig er og hvordan det kommer til å bli. Han utelukker ikke at det kanskje bare vil fortsette å være en nisje, mens folk flest holder seg til smarttelefoner eller tilsvarende.

– Det skal allikevel sies at denne teknologien er forlokkende. Jeg har selv testet en slik KI, «Pi» fra Inflection AI, og ble fort sugd inn i samtalen. Og jeg er ganske skeptisk til denne teknologien, sier den nybakte doktoren fra Oslomet.

Et kaldere samfunn

Professor Bøhn tror KI-venner kan fungere for en liten minoritet av ellers svært ensomme mennesker. Han mener en KI-venn kan være bedre enn intenting, men han tror ikke det kommet til å fungere for den store majoriteten.

– Det kan derimot bli satt inn for å spare penger for eksempel i eldreomsorgen, og det er litt trist, for det blir alt i alt et kaldere og mer ensomt samfunn. Ingenting kan kompensere for varme hender og menneskelig hudkontakt, fastslår filosofiprofessoren fra Agder-universitetet.