kunstig intelligens

Slik lager du din egen twitterbot før Elon Musk sier stopp

Lag en twitterbot mens det fortsatt er lov.

Martin Gravråk, systemutvikler hos Bouvet, har brukt svevestøvdata til en twitterbot.
Martin Gravråk, systemutvikler hos Bouvet, har brukt svevestøvdata til en twitterbot.

Twitterboter lever kanskje et utrygt liv. Elon Musk påstår at botene skal bort fra Twitter.

Så langt ser det i midlertid ut som botene fortsatt er på Twitter, på godt og vondt. Selv om det finnes haugevis av spamboter, er det også en rekke nyttige twitterboter som rusler og går.

Én av dem som har laget en rekke twitterbots, er Jenny Ellingsen, som blant annet står bak den tørrvittige kontoen Nye kommuneslagord, som setter ekte kommuneslagord sammen på en ny måte, til glede og inspirasjon.

Systemutvikler Martin Gravråk er konsulent i Bouvet og mener at det ikke trenger å være noe hokus pokus å lage sin egen twitterbot.

Bots er problematiske fordi de kan se ut som vanlige twitterkontoer som engasjerer seg i debatter og oppsøke samtaler for å forstyrre dem eller skape kunstig høyt engasjement.

Gravråk mener at det likevel er fullt mulig å lage en etisk oppegående bot.

– Alt du lager må du ta et visst moralsk ansvar for, sier Gravråk.

Og boten må røktes selv om den tvitrer automatisk.

– Man må passe på at twitterboten ikke går helt bananas. Når du automatiserer noe, er det litt utenfor din kontroll, sier Gravråk.

Slik lagde vi en svevestøv-bot

Så derfor går vi i gang med å lage en twitterbot-oppskrift.

Vi brukte data fra målestasjoner som måler svevestøv i hele landet.

– Jeg er bare veldig opptatt av miljøvern og at vi som bor i by, også skal kunne puste ren luft, sier Gravråk.

Han opplevde han at det var flere twitterbot-verktøy som ikke fungerte som forventet, men Make.com fungerer i skrivende stund godt som vert for boten. Det er en skytjeneste med en veldig enkel twitterintegrasjon.

Og så må du ha tilgang til det som kalles Twitter for utviklere.

Her er Twitters egen oppskrift til veien inn i varmen der. Det finnes også YouTube-videoer som forklarer hvordan.

Inne i varmen hos Twitters utviklerplattform.
Inne i varmen hos Twitters utviklerplattform.

Når du er logget inn der, får du tilgang til nøklene som gjør at du kan gjøre forespørsler til Twitters API.

Hos Twitter må du lage twitterbrukeren til din nye bot.

Hos Make.com må du opprette en konto. Dette stedet har en veldig enkel twitterintegrasjon, den skjønner hvor dine bot-data skal.

Vi brukte data fra Norsk institutt for luftforskning (Nilu) og deres luftkvalitets-API. Hos Nilu ligger det API-data fra luftkvalitetsmålere i hele Norge. Dette er tall på konsentrasjonen av de aller minste partiklene av svevestøv.

– Det er de som kommer aller lengst ned i lungene, sier Gravråk.

I API-informasjonen finner Gravråk målingene for finkornet svevestøv (PM2,5).

Vi lastet det inni Json Prettyprint, som formaterer JavaScript-data, som vi hadde, slik at det ble lettere å lese og forstå hvilke data NILU hadde å by på.

Nilu-data i Json Prettyprint.
Nilu-data i Json Prettyprint.

Og så gikk vi inn i Make.com igjen, valgte HTTP-knappen og la inn nettadressen til dataene vi skulle bruke.

Deretter valgte vi Iterator i Make.com. Den gjør det mulig for et dataprogram å gå gjennom elementene i en samling av data en og en.

Her er det bare å plukke og mikse de dataene vi trenger.

Avslutningsvis ble formuleringen i statusen til boten flikket på en rekke ganger. Vi oppdaget at det var bedre å både legge inn navnet på målestasjonen og på kommunen, og dessuten manglet det noen mellomrom i teksten som ble tvitret.

Verdiene boten skal tvitre dras inn i statusoppdateringen.
Verdiene boten skal tvitre dras inn i statusoppdateringen.

Nå er boten oppe og går, og den tvitrer når nivået av svevestøv PM 2,5 er over 40 mikrogram per kubikkmeter annenhver time, hvis nivået er høyt nok.

Svevestøv-boten tvitrer mest om morgenen og ettermiddagen, når rushtiden er godt i gang. Det er vedfyring og piggdekkbruk som bidrar mest til luftforurensning vinterstid. I tillegg bidrar vinterværet til at luften blir dårligere.

Luftforurensning er ifølge Folkehelseinstituttet blant de miljøfaktorene som bidrar mest til sykdom og død, både i Norge og i resten av verden. For 2019 ble det beregnet at langvarig eksponering for finkornet svevestøv (PM2,5) i uteluft bidro til ca. 4,1 millioner dødsfall på verdensbasis.

Selv om nivåene av luftforurensning er lavere i Norge enn i andre europeiske land, viser en norsk studie en sammenheng mellom disse lave nivåene av luftforurensning og dødelighet.

Powered by Labrador CMS