Slik vil politiet avsløre falske passbilder

Kunnskapsdepartementet har satt av 46 millioner kroner til doktorgradsprosjekter i offentlig sektor. Blant de 23 prosjektene som har fått midler nå i mai, ligger også Politidirektoratets forskning på ansiktsgjenkjenning.

− Politidirektoratet får støtte til et prosjekt som skal gi bedre kunnskap om manipulasjon av ansiktsbilder og styrke grensekontrollen, skriver departementet i en pressemelding fredag.

Kan la seg lure

De siste årene har det blitt vanlig med automatisk passkontroll, blant annet på flyplasser. Du legger passet på en skanner. Samtidig fanger et kamera opp bildet av ansiktet ditt. En ansiktsgjenkjenningsmodell analyserer de to bildene og gir klar beskjed dersom de ikke matcher.

Det er ikke bare mindre arbeidskrevende for passkontrollen, ansiktsgjenkjenningsmodellene har vist seg mye bedre enn mennesker til å avsløre mismatch mellom pass og person.

Men også de kan la seg lure.

Morfing

Forholdsvis enkle modeller, som er gratis tilgjengelig i flere varianter på nett, lar deg ta to bilder og smelte dem sammen til ett nytt. Dette kalles gjerne morfing.

Et bilde som er en blanding av to ekte bilder, vil ofte lure ansiktsgjenkjenningen til å godta begge personene fra originalbildene som match med det nye bildet.

Kommer dette bildet inn i et pass, kan to mennesker bruke passet.

Grensekontroller rundt i Europa har avdekket mer enn 1000 tilfeller av morfede passbilder, meldte forskning.no i april fjor. Hvor mange som slapp igjennom er umulig å vite.

– I Mali er det mange akkurat nå som vil flykte til Europa. Da får de et pass med morfet bilde som tilhører noen med samme alder, samme hudfarge og statsborgerskap i et europeisk land. Både en grensekontrollør og et elektronisk system vil bli lurt, sa Christoph Busch, professor ved NTNU til forskning.no da.

− Svært utfordrende

− Det er svært utfordrende for både menneske og maskiner å avdekke manipulasjon av ansiktsbilder i reisedokumenter. Denne typen kriminalitet er en trussel for Schengens yttergrense, skriver Kunnskapsdepartementet i sin pressemelding om tildelingen av forskningsmidler.

Men noen ganske få mennesker er gode til å avdekke slik manipulasjon.

Prosjektet skal ta i bruk såkalt eye-tracker teknologi for å finne ut hva disse menneskene legger merke til som gjør at de vurderer bildene som falske.

− Informasjonen kan brukes til å gjøre algoritmene bedre og utvikle opplæring for ansatte, skriver Kunnskapsdepartementet.