Stor norsk interesse for kunstig intelligens: – Men det investeres ikke nok

Denne uken ble konferansen AI+ arrangert i Halden for tredje gang. Dette var den første gang konferansen ble avholdt fysisk. Koronaen forhindret dette de to første gangene.

Digi.no var til stedet under det meste av den første dagen av konferansen. I foredragene ble en rekke temaer relatert til kunstig intelligens (KI), inkludert forskning, etiske problemstillinger og konkrete bruksområder som er i anmarsj. Det var over 200 deltakere i salen, samt 150 digital. I tillegg ble konferansen fulgt digitalt av åtte klasser med til sammen 120 elever ved Halden videregående skole.

Konferansen ble innledet av statsminister Jonas Gahr Støre, som riktignok per video understreket hvor store muligheter KI gir oss alle, ikke minst innen områder som CO₂-fangst, energi, klima og medisin. Han sa at store deler av de IKT-relaterte forskningsmidlene allerede går til KI, og understreket samtidig viktigheten av forskningssamarbeid, blant annet med EU-programmer som Horizon. Han kunngjorde også et temmelig nytt memorandum om samarbeid om kunstig intelligens mellom Norge og det amerikanske energidepartementet.

Dagens etikk med bare ett unntak

Toby Walsh er professor i kunstig intelligens ved University of New South Wales i Australia. I sitt foredrag snakket han om mye om KI og etikk. Han mener at vi i utgangspunktet ikke trenger noen ny etikk for kunstig intelligens – med ett unntak.

Dette unntaket er de tilfellene hvor maskiner gis mulighet til å ta beslutninger på egen hånd, og da særlig om liv og død. Selvkjørende biler og drapsroboter er eksempler på dette.

Om det sistnevnte sa han at store våpenprodusenter nå ber om etiske retningslinjer for slike våpen. Han kalte slike våpen ikke bare for «weapons of terror», men også for «weapons of error».

– Det har ikke blitt skrevet noe programvarekode som ikke kan hackes, hevdet han.

Walsh uttrykte for øvrig glede over at konferansen ble innledet av statsminister Støre. Walsh sa at dette aldri ville ha skjedd under en slik konferanse i Australia.

Ikke bare til det gode

Henrik Skaug Sætra ved Høgskolen i Østfold snakket om KI og bærekraft, og mener at bærekraft og etikk er relaterte.

Sætra påpekte at kunstig intelligens er veldig datadrevet og energiavhengig, men at det fordelene likevel kan overgå ulempene, for eksempel for å nå flere av FNs bærekraftsmål. Samtidig er det betydelige ulemper.

Han sa at vi derfor som samfunn må spørre hva vi egentlig trenger og om AI bør brukes til å oppnå dette, basert en vurdering av fordelene og ulempene som alltid er til stede.

– Vi kan ikke forvente at KI bare blir brukt til det gode, sa han.

Blant eksemplene han nevnte var hvitvasking av penger. KI kan brukes til å avdekke dette, men også til å skjule det. Tilsvarende kan KI brukes i arbeidet med å redde utrydningstruede dyr, men det kan også utnyttes av krypskyttere til å finne de samme individene.

Kritisk til de politiske signalene

Nils-Ola Widme i Abelia innledet sitt foredrag med å si at han er naivt optimistisk for verden, men da på grunn av generasjonen som i dag er barn. Widme mener disse på en rekke områder ligger lang foran oss i foreldregenerasjonen, og at de vil være bedre skikket til å løse utfordringene verden står overfor.

Like optimistisk var han ikke når det gjelder signalene fra regjeringen, med sentralisering av utdanningen, oppfordringer til ungdommen om å ta petroleumsrettet utdanning og mer statseid virksomhet.

Det Abelias medlemmer mener er viktigste for å ha fortsatt, er å få gjort noe med kompetansemangelen, og da spesielt innen IKT. Widme viste til tall som fortalte at IKT-bransjen både har høyere produktivitetsvekst enn andre bransjer i Norge og høyere verdiskapning per ansatt.

Han påpekte også at Norge har lavere KI-ambisjoner enn naboene våre, nødvendigheten av digital infrastruktur over hele landet, behovet for nok teknologiutdannelser tilgjengelig for den oppvoksende generasjonen, samt godt finansierte økosystemer for innovasjon.

Livslang læring

Annika Fjuk i Digital Norge snakket om viktigheten av livslang læring innen den nye, datadrevne økonomien. Hun pekte blant annet på at dataingeniører og datavitere har behov for få kompetanse på hvordan skape verdi av data.

Fjuk sa videre at disse gruppene ikke kommuniserer godt nok med ledelsen i virksomhetene, at de ikke snakker samme språk.

Den nye elektrisiteten

Teknologi spiller en veldig sentral rolle i dagens samfunn, sa Morten Irgens fra Høyskolen Kristiania. Han viste til at teknologi blant annet er hoveddriveren for økonomien, grunnlaget for nasjonal sikkerhet og geopolitisk makt, nøkkelen for å møte utfordringene våre, men også noe som kan sette makt ut av spill, for eksempel gjennom hacking.

– AI er den nye elektrisiteten, sa Irgens.

Deretter snakket Irgens om digital suverenitet og hva Europa trenger dette til. Et område som har fått mye oppmerksomhet i det siste, er brikkemangelen. Derfor ønsker EU at mer brikkeproduksjon skal foregå i Europa.

Irgens er også bekymret over ubalansen i plattformøkonomien. Svært få av verdens største IT-selskaper er europeiske, og andelen går ned. De virkelige fyrtårnene er enten i USA eller Asia, og det er få serieentreprenører i Europa, sammen med stor mangel på IT-kompetanse. Utviklingen går dessuten i negativ retning, ved at de europeiske andelene går nedover.

Hodene forsvinner

– Veldig mange europeiske forskere lokkes til USA. Vi har nesten ingen slik fyrtårn i Europa, sa Irgens og viste blant annet til CERN og Airbus.

– Det er ikke nok investeringer. Da forsvinner hodene til andre steder.

Irgens mener EU-kommisjonen prøver hardt, men ikke nok til virkelig å endre noe. Ha sa at det også må mobiliseres på nasjonale nivåer.

– Vi kan ikke endre bare litt. Vi må endre det dramatisk, sa Irgens.

– Velferden vår, demokratiet vårt og levestandarden vår er definert av teknologi. Den beste måten å spå framtiden på, er å skape den selv. Men vi overlater det til andre. Skal vi kontrollere teknologien, må vi gjøre det selv, også å utvikle systemene selv, men det er uklart om Europa er i stand til det i dag, avsluttet Irgens.

Les del to av denne saken her.