Suksess for norsk KI-film

Kortfilmen «The Perpetually Lost Youth», produsert av teknologene og filmskaperne Jo Jørgen Stordal og Keith Mellingen, har vunnet prisen for beste KI-film under The Experimental Film Fest i USA.

Dette er første gang en norskprodusert film skapt ved hjelp av kunstig intelligens (KI) vinner på en internasjonal kortfilmfestival.

Filmen er også nominert til priser på hele syv andre internasjonale filmfestivaler, blant annet AI Artist Festival.

Fordi flere festivaler krever at en film må være upublisert for å kunne delta, er filmen ennå ikke tilgjengelig for visning på nett.

KI er et nyttig verktøy

– Selve manuset har jeg utviklet selv, sier Stordal på telefonen til Digi.

– Det var ikke noe vi fant det nyttig å sette KI til å gjøre. Men vi så at KI kunne hjelpe oss på det visuelle med å fortelle en historie vi ikke ellers ville hatt muligheten til å fortelle.

For eksempel med storyboarding – en slags grovskisse av fortellingen og dens struktur av scener og klipp – var det nyttig med KI, forteller Stordal.

– I storyboardingen brukte vi ulike verktøy der vi kunne enten beskrive hva vi ønsket, eller tegne en skisse, og deretter få KI-en til å generere et bilde.

I tillegg brukte de også Midjourney og Photoshop mye.

– Vi promptet Midjourney – det vil si ga KI-en en beskrivelse av ønsket resultat – for så å ta bildet derfra inn i Photoshop og der justere og komponere det riktig før det ble matet tilbake til Midjourney igjen. Da trener du på en måte Midjourney til å kunne til slutt gi deg den scenen du ønsker.

Han estimerer at de til slutt hadde laget rundt 800 bilder slik, for en film på 100 sekunder.

Langt fra alle bildene ble brukt i det ferdige resultatet, men de utvalgte bildene ble deretter animert med Leonardo og Runway.

– Runway er et veldig fint verktøy for å gå fra stillbilder til levende bilder.

Her kan man for eksempel bruke et børsteverktøy til å definere en del av et bilde som en gjengivelse av et menneske, og angi hva man vil det mennesket skal gjøre.

– For eksempel bevege seg slik, løfte på hånda sånn, vri seg, åpne munnen ...

Etter animasjonen måtte klippene innom After Effects for å justere fargene slik at man fikk kontinuitet fra scene til scene.

– Så klipper man det ned til slutt, pakker med musikk og legger på et lydbilde.

Vietnam era

Stordal har regissert filmen og forteller at han sammen med makkeren Keith Mellingen, som hadde rollen som kreativ produsent, valgte et uttrykk basert på 60-tallsestetikk.

Filmen utforsker temaer som krig, fredsarbeid og den vedvarende sorgen eldre generasjoner føler når de mister sine barn i konflikter. Historien er tidløs, men er satt til 1960-tallet for å fange tidens levende og fargerike kultur.

– Fargerik popkultur, duse farger, litt sånn polaroid-følelse, beskriver han det som.

Ingen dialog

Kortfilmen bruker ingen dialog, men er drevet av musikk og lydeffekter. Årsaken til det var delvis at man ikke hadde gode nok verktøy til å få det til å bli bra, men det var nære på.

– Rett før vi var ferdig, begynte det å dukke opp muligheter til å synkronisere tale og bilder i KI, slik at du kunne få karakterene til å snakke og føre dialog. Så vi så litt på det, men vi hadde ikke kjangs til å rekke fristene for ulike festivaler.

Mye jobb

Prosjektet ble påbegynt rundt jul 2023, kan Stordal fortelle.

– Mulighetene innen KI har endret seg radikalt. Hadde vi begynt på dette i dag, hadde vi hatt helt andre muligheter – men hadde vi gjort det for to år siden, hadde det ikke vært noe i det hele tatt. Folk hadde hatt 20 fingre og fem øyne.

– Hvor mange arbeidstimer vil du si det har gått med til prosjektet?

– Ikke godt å si, men det er en god del. Vi har vært to stykker og jobbet sammen både med lydbilde og klippen, ofte på kveldstid etter jobb. Jeg tror det er et sted mellom 50 og 100 timer, kanskje?

– Det er kanskje mindre enn man skulle forvente?

– Ja, og derfor kan man få det til når man har fulltidsjobb, og familie og barn. Man klarer å presse inn en time på kveldstid.

Han trekker frem at dette kan bety mye for en ny generasjon historiefortellere.

– Hvilket verktøy er ikke dette for de unge, nye, som ikke har noen andre verktøy? Så kan de oppdage noe og bli sett. De kan uttrykke seg selv på en måte de kanskje ikke kunne tidligere.

– Du sa at for bare to år siden ville dette vært nesten umulig. Hva skjer to år fra nå?

– Om to år tror jeg det vil være enda vanskeligere å skille. I dag er det spennende å se på, visuelt, men du ser at det er KI, veldig ofte. Om et par år vil det være enda vanskeligere, fordi man da vil ha enda bedre verktøy for å lage karakterer som utfører både dialog og viser menneskelige følelser, ansiktsuttrykk, mikrouttrykk og annet kroppsspråk.

Viktig med mennesker

Selv om KI er mye brukt i produksjonen, er det likevel viktig at mennesker er involvert i historien, mener Stordal.

– Historiefortelling, eventyr, guder og mytologi, har i årtusener vært viktig for mennesker og på en måte det vi har levd og vært samla rundt leiebålet om. Det er en tradisjon for erfaringer, fantasier, våre egne tanker og følelser, mener han.

– Nå går jeg kanskje i fella, ler han, men sånn som det er nå så ser jeg ikke nå at KI kan være en god historieforteller i seg selv. Dette biter meg kanskje i rumpa neste år, fordi en eller annen film som alle barn elsker, er ene og alene skrevet av KI.

Men han tror egentlig ikke det vil skje.

– KI kan nok hjelpe deg mye med et uttrykk og formulere det, men du må selv fortelle historien. Jeg tror ikke vi får en bestselgerroman på ene og alene skrevet av KI.

– Hva er neste? Har du tenkt å fortsette med dette?

– Ja, ja. Absolutt. Dette er kanskje den første KI-produksjonen, men det er ikke den siste.

Det er tydelig at KLI-filmskaping ga mersmak, selv om filmen nå hetses på Facebook.