Superdatamaskin i verdensklasse og internasjonal AI-hub i Grimstad

UIA, GRIMSTAD (digi.no): Det skjer store ting i den lille byen Grimstad.

Med verdens 11. kraftigste superdatamaskin på vei, og et mål om å bli en internasjonal AI-hub, kan Universitetet i Agders «House of CAIR» bli et av de store navnene innen forskning på kunstig intelligens.

Fra CAIR til House of CAIR

Vi tok turen til Grimstad for å møte lederen av CAIR (Centre for Artificial Intelligence Research), professor Ole-Christoffer Granmo.

Det er litt over to år siden senteret for forskning på kunstig intelligens ble opprettet. Nå har det blitt et toppforskningssenter på universitetet, noe som ifølge Granmo betyr at universitetsledelsen har plukket ut senteret som satsningsområde.

Satsningen innebærer blant annet å ta CAIR et skritt videre til «House of CAIR». I navnet ligger et mål om å bli en internasjonal AI-hub, hvor de skal skape ideelle betingelser for forskning på kunstig intelligens.

– Å forske på kunstig intelligens krever regnekraft, data og hjernekraft. Så å få de tre ingrediensene på plass er kjernen i satsingen, sier Granmo.

Superdatamaskin til 20 mill.

Regnekraften får de på plass ved hjelp av en investering på hele tyve millioner kroner til en superdatamaskin i verdensklasse.

– Vi er så heldige å ha en ledelse på universitetet som tør å satse, og som gjør at vi nå investerer i en enormt kraftig supercomputer, som gjør at vi kan forske på et helt annet nivå.

Superdatamaskinen består av åtte Nvidia DGX-2-maskiner knyttet sammen med høyhastighetskobling. I hver boks sitter det 16 svært kraftige grafikkort av typen Tesla V100.

Én maskin har hele 81 920 CUDA-kjerner og 10240 Tensor-kjerner, som skal være særlig godt egnet for regneoppgaver knyttet til kunstig intelligens.

– Antall regneoperasjoner per sekund er et så stort tall at det ikke gir noen mening for folk flest, og heller ikke meg. De åtte boksene vil tilsvare 4 000 servere. Hver boks har en ytelse på 2,1 petaflops, slik at det blir 16,8 petaflops til sammen, fortalte Granmo til digi.no tidligere i år.

– Det er en regnekraft som er så kraftig at det er ganske unikt at en relativt liten forskningsgruppe på 28 forskere får tilgang på så mye regnekraft.

Næringsliv og internasjonale forskere

Også dataene som kreves er de på god vei til å få i land, ved hjelp av en samarbeidsarena med næringslivsaktører, kalt «CAIR arena».

– Foreløpig har vi to tunge industribedrifter og en finansinstitusjon med, forteller Granmo, uten å ville ut med navnene helt ennå.

Den tredje ingrediensen for AI-forskningen, hjernekraften, har de godt på plass med 28 AI-forskere tilknyttet senteret.

– Vi har med oss dyktige internasjonale AI-forskere fra Edinburgh, Newcastle, Groningen, Pittsburgh og Luleå, forteller Granmo.

På åpningen av House of CAIR tidligere i år, samlet alle forskerne seg i en lukket workshop, hvor de trakk de store linjene innenfor kunstig intelligens fremover, og pekte ut mulige satsningsområder.

– Vi er jo et grunnforskningssenter, så vi tenker i tiårsperspektiv: Hva er de store skrittene vi bør ta? Og da handler det også om at det er viktig for Norge og Europa å være i tet i AI-forskningen, og at det ikke er Kina eller store kommersielle selskaper som er driverne.

Gjennomsiktig AI med Tsetlin-maskin

Så hva er de store skrittene og satsningsområdene?

– Det ene er forklarlig kunstig intelligens, der vi ikke lenger har en sort boks hvor vi ikke forstår hva som skjer inne i den. Nye typer kunstig intelligens hvor alt er helt gjennomsiktig, så man kan få en forklaring på beslutningene, er superviktig med tanke på sikkerhet og pålitelighet.

Granmo snakker ikke bare teoretisk. Han har nemlig utviklet en maskinlæringsalgoritme han har døpt «Tsetlin-maskinen», som ifølge ham er både raskere, enklere og mer presis enn andre metoder.

– Tsetlin-maskinen er basert på setningslogikk og enkle regler, hvor den lærer at hvis det og det er tilfellet, så trekker vi denne konklusjonen.

Ifølge UiA har Tsetlin-maskinen i flere eksperimenter slått de etablerte AI-metodene på presisjon og hurtighet når det gjelder mønstergjenkjenning.

Supermoral

Et annet satsningsområde CAIR-teamet jobber med, i samarbeid med filosofer, er kunstig intelligens med en moralsk bevissthet.

Målet er å kunne automatisere oppgaver hvor det vanligvis kreves menneskelig skjønn og vurderinger, og kanskje også etterhvert rådgivning.

I motsetning til mennesker, som gjerne tar beslutninger basert på humør og dagsform, kan maskiner gjøre en objektiv og nøytral moralsk vurdering, forklarer Granmo.

– Så der har vi en langsiktig målsetning og prosjekter, hvor vi sikter mot å få supermoral på samme måte som du har superintelligens, og å få kunstig intelligens til å bli bedre enn mennesker til å ta moralske valg.

• Slik vil forskerne ved UiA bruke AI til å redusere terrorfare »