Svensker utfordrer Chrome: – Nettleseren vår med KI er bedre

Alle innovatører som er tidlig ute, sliter med det samme spørsmålet: Hvordan i all verden skal man forklare hva selskapet driver med på en måte som alle forstår?

Sebastian Thunman, medgründer av det unge Stockholm-selskapet Strawberry, tar sats og begynner å forklare hva en KI-nettleser kan gjøre.

Surfer på nettet selv – for brukeren

I bunn og grunn er selskapets første produkt, som ble lansert i oktober for testbrukere over hele verden, ganske selvforklarende. Det er en ny type nettleser med integrerte KI-agenter. Eller en «selvkjørende» nettleser, som Sebastian Thunman oppsummerer det.

Nettlesere med innebygde KI-agenter er et helt nytt felt, men allerede nå satser Google, OpenAI, Perplexity AI og andre etablerte teknologiselskaper på teknologien.

Det skremmer imidlertid verken Thunman eller hans medgründere Charles Maddock (administrerende direktør) og Arian Hanifi (teknologidirektør).

Thunman og Maddock er barndomsvenner og har drevet flere selskaper hver for seg før de startet Strawberry.

– Vi er helt i starten av et paradigmeskifte. Det finnes flere eksempler på at små selskaper har klart å slå seg frem i en helt ny bransje. Målet vårt er å bygge et «generation defining company» – med teknologi som skal tåle tidens tann, sier Thunman om ambisjonen om å utfordre gigantene.

KI-agentene løser oppgaver på egen hånd

Endringen Thunman, som har tittelen operasjonsdirektør, snakker om, er det mange mener kan bli neste steg i den pågående KI-bølgen. Det handler om KI-agenter – virtuelle assistenter som instrueres til å utføre oppgaver, eller samarbeide for å gjennomføre en prosess eller et arbeidsforløp.

Kevin Scott, Microsofts globale teknologidirektør, beskriver disse agentene som systemer som bruker multimodale språkmodeller for å kunne resonnere, planlegge og ta beslutninger – for eksempel i en nettleser.

Ny Teknik tester å gi KI-agentene i Strawberry-nettleseren et oppdrag. På startsiden finnes et chattevindu der vi skriver inn følgende forespørsel:

Hvem har den beste prisen på 500 gram økologiske cashewnøtter på nettet?

Umiddelbart starter en hektisk aktivitet der agenten åpner mange faner, søker etter informasjon og sammenligner priser på en rekke nettsteder. Etter en stund presenteres resultatet i tabellform i chattevinduet på nettleserens startside.

– Vi vil skape et verktøy som folk kan bruke daglig. Strawberry kan for eksempel samle inn og sammenstille store mengder informasjon fra nettet for deg. I motsetning til oss mennesker kan KI-agentene gå gjennom fem sider samtidig. Det sparer mye tid hvis du jobber med for eksempel research, forklarer Thunman.

Strawberry om konkurrentene: – Vi liker Anthropic

Nettleseren som han og medgründerne har bygget, er basert på Chromium – Googles åpen kildekode-motor. På overflaten ser Strawberry ut som en hvilken som helst annen nettleser.

Under panseret finnes et egenutviklet system som styrer samspillet mellom ulike agenter som skal løse oppgaver for brukerne. Strawberry har et agnostisk forhold til teknologien, noe som i denne sammenhengen betyr at selskapet har brukt en rekke KI-modeller fra ulike leverandører for å bygge agentfunksjonene i nettleseren.

– Vi liker Anthropic veldig godt. De ligger langt fremme innen den typen intuisjon som våre KI-agenter trenger. Men vi bruker også modeller fra Google og X AI.

Teknologigigantene satser på egne KI-nettlesere

Google, Open AI, Microsoft og flere andre har allerede lansert egne KI-nettlesere, men teknologien er fortsatt umoden. Da Strawberrys medgründer Charles Maddock begynte å eksperimentere med KI-agenter mot slutten av 2023, manglet mye av infrastrukturen som trengs for at slike agenter skal kunne samhandle med nettet på en pålitelig måte.

En særlig utfordring har vært konteksthåndtering – altså hvordan Strawberry skal unngå å «miste tråden» når systemet går gjennom hundrevis av nettsider for brukeren.

– Det er ikke så enkelt som å bare legge alt inn i et chattegrensesnitt. Vi vet at for eksempel ChatGPT lett blir forvirret hvis du ber den gå gjennom mange PDF-filer. Det finnes ingen etablerte beste praksiser ennå, og derfor må vi hele tiden tilpasse oss etter hvert som utviklingen går fremover. Vi må for eksempel bygge om store moduler av agentene våre fra tid til annen, sier Thunman.

Satser internasjonalt

I fjor høst hentet selskapet inn 6 millioner dollar – rundt 60 millioner kroner – i finansiering fra blant andre svenske EQT Ventures og amerikanske General Catalyst, et risikokapitalfond som tidligere har investert i Daniel Eks nye selskap Neko Health.

Nettleseren ble lansert i betaversjon i oktober i fjor. Da fikk 10.000 testbrukere, som hadde registrert interesse på forhånd, tilgang. Da denne artikkelen publiseres i midten av februar, har selskapet nettopp sluppet en versjon av Strawberry som kan lastes ned av alle uten forhåndsregistrering.

– Går inn med kjempestort selvtillit

Selskapet har bevisst valgt å bruke noe dyrere og tregere KI-modeller enn konkurrentene. Det gjør at Strawberrys KI-agenter bruker lengre tid på å løse en oppgave enn for eksempel Open AIs Atlas – men ifølge Thunman er kvaliteten på resultatene betydelig bedre.

– Det viste seg raskt at Open AIs nettleser ikke var så sterk som forventet, og at vår var mye bedre. Vi så det som en mulighet til å la flere prøve Strawberry og slapp inn 5.000 nye testbrukere. Vi kaller dem «flyktningene fra Atlas», sier han.

– Vi hacker oss selv for å finne svakheter

Cybersikkerhetseksperter advarer mot risikoen for at KI-agenter kan hackes. Hva gjør dere for å håndtere prompt-injeksjoner og andre typer cyberangrep?

– Vi har ansatte på heltid som tester ulike metoder for å hacke både vår egen og konkurrentenes nettlesere. Jeg tror løsningen delvis ligger i å bygge inn sterkere sikkerhet i agentene, for eksempel med tydeligere grenser for hva de har lov til å gjøre – og ikke. I tillegg kan vi gjøre det enda tydeligere for brukerne hva som skjer underveis når agenten løser en oppgave. Da blir det enklere å oppdage hvis noe uvanlig skjer.

– Nettet vil deles mellom mennesker og maskiner

En annen kritikk mot KI-nettlesere er at de kan gjøre internett til et sted for agenter, ikke mennesker. Ligger det noe i det?

– Allerede i dag har vi ulike internett som er tilpasset mennesker og maskiner. Det finnes nettsider vi kan besøke, og API-er som fungerer som bakdører til nettet for datamaskiner. Jeg tror det blir det samme med KI-agenter. Jeg vil også stille et motspørsmål: I hvilken grad ønsker vi egentlig å fortsette å besøke ulike nettsider for å hente informasjon?

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.