Teknisk museums nye utstilling gjetter hva du vil se. Vi testet om den klarer det

Oslo: Hvordan lager man en utstilling om teknologi som ikke blir utdatert neste år? Det har Dag Andreassen ved Teknisk museum i Oslo prøvd å finne ut. Han er kurator og prosjektleder for tele- og datautstillingen I/O, som er museets store attraksjon for tiden.

I museets fjerde etasje befinner det seg over 300 gjenstander som forteller om Norges tele- og datahistorie. Digi har tatt med seg Eirik (9) og Fredrik (snart 9) for å utforske utstillingen.

Andreassen skal vise oss rundt. Eller rettere sagt, han skal presentere oss for den kunstige intelligensen som skal følge oss rundt i utstillingen.

Før vi begynner rundturen får vi utdelt en metallpinne. Den inneholder en RFID-brikke og er vår identifikasjon gjennom utstillingen. Når vi tar den med til informasjonskjermene ved de forskjellige gjenstandene, sørger den for at vi får servert tilpasset innhold.

Alt i utstillingen er plassert hulter til bulter, men ifølge Andreassen vil pinnen gi deg en orden og rekkefølge som man gjerne ønsker seg i en museumsutstilling.

– Vi har laget en utstillingsmaskin som gjetter hva du har lyst til å se, forteller Andreassen.

Besøkende starter utstillingen ved å stille seg foran en skjerm. Der prøver maskinen først å gjette alderen og humøret ditt. Som 23 år gammel Digi-journalist blir jeg mildt fornærmet når KI-en tipper at jeg er 29 år gammel og sint.

Deretter tar maskinen oss til en datingside hvor vi sveiper oss fram til hvilke maskiner vi liker. Er du fan av Iphone, eller heller du mer mot roboter?

Til slutt svarer vi på spørsmål om teknologi. Er teknologi svart eller hvitt? Er sosiale medier signaler eller støy? Det er nok spørsmål til å gi hvem som helst en liten identitetskrise.

Basert på valgene man har tatt, får man anbefalt en løype gjennom museet. Blant de 300 forskjellige gjenstandene foreslår maskinen en rute på 10-12 ting. Det kan være alt fra Norges første PC til Iphone, og den enorme telefonsentralen 7A, som var i drift i Oslo fra 1921 til 1980. Man kan også se cosplay-kostymer, undervannskabler og prosessorer.

Løypene er mange. Temaene spenner fra radiobølger og dataspill til Norges tele- og datahistorie.

Andreassen forteller at ikke alle løypene er vitenskapelig basert, som for eksempel ruten «Ting som ligner på dyr» – som er den løypa Digis journalist får anbefalt, basert på valgene jeg har tastet inn. Det kommer noen trøstende ord fra Andreassen om at den løypa er en av de mest populære. Men vi mistenker at den er mer populær for femåringer enn folk på 23.

Eirik ender opp med en løype om radiobølger. Han opplyser Digi om at radiobølger er sånne bølger som blir sendt via satellitter. Fredrik får dataspill-ruten.

Hvilken informasjon som vises på skjermene, avhenger av løypa man har fått utdelt. Med andre ord, der skjermen forteller meg om et sjødyr, vil den vise informasjon om undervannskabler til en annen.

Andreassen og teamet hans har laget 30 ulike løyper gjennom utstillingen. Løypene er imidlertid ikke hamret i stein. Ifølge Andreassen kan også skoleklasser og andre besøkende lage løyper. Målet er at til slutt skal den kunstige intelligensen i utstillingen selv klare å designe løyper som passer til publikum.

En utstilling basert på likes

Det første som møter oss inne i utstillingen, er Norges undervannskabler. Der er det en bitteliten bit av en kabel. Det skal være den meste likte gjenstanden i utstillingen.

– Likes i en utstilling?

– Vi kan måle fra dag til dag hvilke gjenstander som er populære og hvilke som ikke er det, forteller Andreassen.

Gjenstander med få likerklikk kan derfor bli erstattet med noe museumskuratorene tror vil gi flere likerklikk, altså noe som publikum synes er mer interessant. Til nå er det dataspillene som har fått flest likerklikk.

– Vi trøster oss med at de som ikke har masse likes, kan være veldig godt likt likevel. Sånn er det jo i virkeligheten også, sier Andreassen.

Slik utstillingen er hulter til bulter, blir også de besøkende hulter til bulter. Vi er omringet av barn som løper hit og dit. Mens vi intervjuer Andreassen kommer Fredrik løpende for å fortelle at han nettopp er blitt ferdig med løypa si. Heldigvis behøver ikke utstillingen være over selv om man er ferdig med sin anbefalte del.

Barna – og Digis journalist – kan prøve interaktive gjenstander som morsekoder og telefoner og spille tegnespill med den kunstige intelligensen.

Tegnespillet går ut på at man skal tegne et ord, så skal maskinen prøve å gjette hva ordet er. KI-en lærer av tidligere tegninger, så jo lenger utstillingen varer, jo bedre vil maskinen bli til å gjette ordene.

Eirik og Fredrik forteller at den ikke er så veldig god ennå.

– For den gjetter aldri hva du faktisk tegna. Eller kanskje nesten aldri, den klarte faktisk et par ord, opplyser Fredrik.

– Den trodde liksom alltid at jeg tegne et slott, sier Eirik.

Når vi har kommet oss gjennom utstillingen, gir Eirik og Fredrik en liten debrief om hva de har opplevd.

– Hva lærte dere?

– Vi lærte at det tegnespillet er det morsomste spillet på hele Teknisk museum, sier Fredrik.

Eirik forteller at han også lærte litt om forskjellige telefontyper og sånn.

Det blir terningkast fem fra Eirik og Fredrik. Begrunnelsen er at utstillingen er bra, men den er ikke helt, helt, helt perfekt.

Det skal den heller ikke være, ifølge Andreassen. Han forteller at det er meningen at utstillingen skal utvikles videre og forandre seg kontinuerlig.