Tieto har prøvd ut ansikts­gjenkjenning av elever

Elever og lærere er positive til bruk av ansiktsgjenkjenning for registrering av fravær. Det hevder Tieto etter et pilotprosjekt ved en svensk videregående skole.

IT-selskapet har i prosjektet «fremtidens klasserom» også utforsket bruk av kunstig intelligens og beacon-teknologi ved Anderstorp Gymnasium i Skellefteå.

Det handler om automatisk elevregistrering. Svenskene har lovpålagt registrering av oppmøte. Ved skulk kan utdanningsstipend bli trukket tilbake.

Hvert år går det med svimlende 17 280 timer, som lærerne ved denne skolen bruker på registreringen. Det tilsvarer ti heltidsstillinger. Tallet kan virke høyt, men blir bekreftet både av Tieto og skolen.

Fjerne tidstyv

Nå mener leverandøren at 40-60 prosent av denne tidsbruken kan spares ved å gå over til automatiske løsninger, vel å merke når metodene er mer ferdig utviklet.

Tommy Lindmark er rektor ved skolen. Han forteller til digi.no at erfaringene er riktig så positive.

– Elevene var litt forsiktige og nølende før prosjektet startet opp, men de ble svært positive under testperioden. Alle lærerne var veldig positive og glade om vi kan finne en teknologi som gjør at vi kan rasjonalisere vekk registreringen, sier han.

Lindmark, som også er IT-strateg for videregående skoler i Skellefteå kommune, forklarer at det har vært to hovedmål med prosjektet. Nemlig å belaste lærerne med færre administrative oppgaver, samt å øke kvaliteten på fraværsregistreringen.

– Rapporteringen fra en del lærere har ikke vært av den kvaliteten vi ønsker oss.

Glemte brikker

Over noen uker på tampen av fjoråret fikk et par klasser bryne seg på to ulike teknologivalg; henholdsvis beacon-baserte fysiske plastbrikker, samt et kamera der elevene fikk ansiktet avlest for identifikasjon.

Erfaringene som nå er sammenfattet i en rapport, viser at halvparten av elevene til stadighet glemte å ta med seg plastbrikkene sine.

Uten brikkene for hånden kunne ikke elevene bli registrert automatisk av en Raspberry Pi-basert datamaskin, som var plassert i klasserommet. Det skapte irritasjon og en følelse av et upålitelig system, selv om det teknisk sett fungerte.

Skepsis snudd til entusiasme

Ansiktsgjenkjenning skal derimot ha blitt bedre mottatt. Her ble et kamera plassert ved inngangen til klasserommet.

En USB-lampe lyste opp hver gang en elev ble registrert av kameraet. Elevene mente det var viktig med en slik visuell tilbakemelding.

Tieto vedgår i rapporten at elevene først oppfattet metodene som skumle kontrolltiltak, men hevder at skepsisen raskt ble erstattet med entusiasme.

Svært få av elvene skal ha tatt opp personvernutfordringer, men det er verdt å merke seg at flere av dem valgte å takke nei til deltakelse.

Det oppgis at alle data ble lagret lokalt. Samtykke ble innhentet fra 26 av 30 elever med et papirskjema, noe som tilsvarer 86,6 prosent. En annen og tilsvarende stor gruppe fikk i tillegg mulighet for å gi elektronisk samtykke. Blant den sistnevnte gruppen ga bare 70 prosent sitt samtykke. Elevene uten samtykke har naturlig nok ikke deltatt i pilotprosjektet.

– Vi planlegger nå å utvide programmet til flere klasser og flere klasserom, røper rektor Tommy Lindmark overfor digi.no.

Fredrika Ling er leder for design i helse, velvære og utdanning hos Tieto. Hun uttaler følgende i en pressemelding.

– Det har vært et spennende prosjekt. Vi har jobbet sammen med skolen og elevene for å undersøke hvordan vi kan bruke teknologien vår til å gjøre hverdagen mer effektiv. Vi er glade for å bidra med ekspertisen og teknologien som kreves for å bringe samfunnet til det neste digitale skrittet, sier Fredrika Ling.

Fortsatt gjenstår det noen fallgruver ved slik automatisk elevregistrering. Det er både rektoren ved skolen og IT-leverandør Tieto fullt klar over.

Vil ha mer automatikk

Kamera for ansiktsavlesing med en liten lampe som blinker ved identifisering, er imidlertid ikke koblet videre til andre system, i hvert fall ikke foreløpig. Her tenker rektor Lindmark seg flere forbedringspunkter.

– Vi trenger å koble kameraet med vårt forretningssystem, slik at vi kan automatisere hele prosessen, og hvis en elev ikke møter opp så går det en tekstmelding til foresatte, sier han.

En annen erfaring er at selve kameraet som ble brukt i testperioden med fordel kan oppgraderes.

– Vi trenger et bedre kamera, samt ta hensyn til visse forhold som ikke fungerte. Blant annet når solen ga motlys mot eleven.

Etikk til ettertanke

Tieto legger ikke skjul på at de anbefaler en bredere etisk evaluering, før slik teknologi kan rulles ut eller prøves i større skala.

Ifølge rapporten er det usikkert hvordan metodene kan påvirke mennesker og prosesser på lang sikt. Videre blir det påpekt at særlig ansiktsgjenkjenning er en større juridisk utfordring.

Tommy Lindmark mener at det er nødvendig å se bruken opp mot personvernlovgivning, og viser i den forbindelse til GDPR (General Data Protection Regulation), EUs nye lovverk på området som trådte i kraft også i Norge i fjor.

– Vi er nødt til å utforske GDPR ettersom det er sensitive spørsmål knyttet til biometriske data, konstaterer rektoren.

Det er et åpent spørsmål om slik teknologi egner seg for bruk i skolen. Og ved en vurdering er det Tietos klare råd at man starter med å innlede dialog med Datatilsynet.

Videre etterlyser de klare retningslinjer for hvordan man skal håndtere elever som motsetter seg, eller ikke ønsker å være del av, en automatisert løsning for registrert oppmøte.

Avslutningsvis sier rapporten at det vil kreve mer utprøving i flere klasserom, og med flere lærere og elever, både for å kunne bekrefte deres funn, samt for en dypere forståelse av mulige konsekvenser og ulemper ved teknologibruken.

Tieto Norge: – Spennende

Det viser seg at Tietos norgesavdeling for tiden ikke har noen tilsvarende prosjekter eller planer for utprøving av ansiktsgjenkjenning her til lands. Men det kan endre seg.

– Dette er et veldig spennende prosjekt, og vi vurderer fortløpende hvordan erfaringene fra Skellefteå kan overføres til det norske markedet. Det er flere interessante aspekter ved ansiktsgjenkjenning, ikke minst at teknologien kan benyttes innen ulike sektorer og bransjer, sier Tieto Norges kommunikasjonssjef Knut Ekern til digi.no.

– Samtidig må vi se på justeringer før norske prosjekter rulles ut for å tilpasse til lokale krav, behov og lovverk.