Tror ikke AI-hype er løsninga på strømkrisa: – At det gir milliard-sparing over natta, er ikke realistisk

Sintef er skeptiske til om kraftprisene i Norge kan kuttes i milliardklassen ved bruk av kunstig intelligens over natta: – AI er ikke en enkeltløsning for energikrisa vi er i nå, sier forskningsleder Stefan Jaehnert til Digi.

Det var i forrige uke professor Reza Arghandeh og professor Hossein Farahmand ved NTNU sa til NRK at AI kunne spare norske forbrukere for milliarder av kroner ved å la kompliserte algoritmer styre norsk vannkraft.

– Helt konkret om AI kan gi lavere priser? Muligens, men det viktigste grepet Norge kan gjøre, er å bygge ut mer fornybar kraft, sier Jaehnert.

Øker fart på utregninger

De to professorene utvikler et verktøy som skal kunne hjelpe til med å løse utfordringene i den globale kraftproduksjonen.

Høgskole- og universitets-proffesorne mener kunstig intelligens kan bidra til å ta bedre beslutninger basert på værforhold, landskapsformer, nedbørsmengde, temperatur og strømmarkedet enn modellene som benyttes i dag.

Arghandeh sa i forrige uke at dagens modeller benyttes som en del av beregningene i datasettene.

AI-forskeren mener maskinlæring både kan øke farten på utregningene og gi oss mer presise svar å basere produksjonen på.

– Mye kan løses ved å ta de riktige valgene og bruke modellene og verktøyene vi har i dag. På sikt kan AI bidra til å gjøre systemet enda mer effektivt. Men at det vil gi milliardbesparing over natta, er ikke realistisk, sier Jaehnert.

Domenekunnskap viktigst

Forskningslederen ved energisystemer-avdelingen i Sintef sier at all domenekunnskapen i norsk kraftbransje er det mest verdifulle verktøyet vi har for å optimalisere utnyttelsen av vannmagasinene våre i dag.

At domenekunnskap sammen med kunstig intelligens vil kunne gi økt nytteverdi, er han enig i. Jaehnert ser allikevel utfordringer med maskinenes modeller.

– I forbindelse med utbyggingen av den fornybare kraftproduksjonen forventes det betydelige endringer i kraftsystemet som vil avvike fra historisk disponering, det vil si at å la AI trene på historiske data kan være både krevende og gi feil svar, sier han.

Sintef har jobbet med NTNU siden 1960-tallet for å utvikle matematiske metoder, algoritmer og beslutningsstøtteverktøy for å utnytte det magasinerte vannet norsk kraftproduksjon baserer seg på.

– AI har nytteverdi

Jaehnert sier de norske fagmiljøene har hatt ansvaret for å utvikle og forvalte programvaren som de fleste nordiske vannkraftaktørene bruker i dag.

Målet deres har hele tiden vært å tilby de beste metodene og digitale løsningene som finnes for å løse det komplekse problemet kraftmarkedet er.

Sintef sier at maskinlæring allerede har nytteverdi i enkeltprosjekter.

– I andre tilfeller kan vi ikke dokumentere verdien. Disponeringsproblemet som skal løses i kraftsystemet, er stort og handler om alt fra kortsiktig, daglig planlegging av produksjonen til langsiktig strategiberegning for magasinhåndtering over flere år, sier han.

Historiske data

Professor Reza Arghandeh og professor Hossein Farahmand ved NTNU sier at de deler Sintefs syn på at AI vil være et tillegg til de tradisjonelle modellene.

De to kraftprofessorene sier at klimaendringene allerede har endret det historiske værmønsteret. I Norge og Europa kan vi regne med mindre snø, flere hetebølger og mer flom. Noe som vil påvirke kraftmarkedet ytterligere.

Som Sintef mener de at de historiske dataene modellene våre baserer seg på nå, ikke vil gi riktig bilde av situasjonen i fremtiden.

AI-prosjektet deres, Inthydro, anerkjenner nettopp disse utfordringene og prøver å se forbi de historiske dataene modellene baserer seg på i dag.

Beregningene

– Vi har utviklet en avansert, fysikk-basert AI-forklaringsmodell som kan forutsi tilsiget til vannreservoarene. Nøyaktigheten sammenlignet med de klassiske metodene er forbedret med 30 prosent og gir oss høyere effektivitet i kraftproduksjonen enn de eksisterende planleggingsverktøyene.

Beregningene deres viser at dette kan gi milliardbesparelser for norske forbrukere.

– I NRK-artikkelen prøvde vi å få frem at AI kan være med på å gjøre verktøyene vi bruker i dag, bedre. Både utnyttelsen av vannet som benyttes og treffsikkerheten på modellene. Dagens verktøy har fungert veldig bra, men baserer seg på at fremtiden er en repetisjon av fortiden.

– Vi håper AI fremover kan komplementere de eksisterende metodene og modellene både i kraftproduksjonen i Norge og resten av verden, sier Reza Arghandeh og Hossein Farahmand til Digi.