UiO åpnet senter for maskinlæring

Integreat er et initiativ ved Universitetet i Oslo (UiO) som tar sikte på å drive utviklingen av neste generasjons maskinlæring i Norge.

Senteret skal ledes av Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Norsk regnesentral, og de har for de neste ti årene fått finansiering fra Norges forskningsråd.

Senteret ble etablert i september 2023 og fikk sin offisielle åpning mandag denne uka på Blindern i Oslo, med blant andre forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) til stede.

Tverrfagling forskningsmiljø

Senteret ledes av Arnoldo Frigessi. Han er fra Italia, men har vært professor i Norge i over 20 år.

– Vi lover å arbeide intenst, med alvor, energi, intelligens og kreativitet, tålmodighet – og utålmodighet – for å realisere våre mål, sier han.

Og målet er å bygge et unikt og tverrfaglig forskningsmiljø – for språkteknologi, logikk, matematikk, filosofi og matematikk, foruten maskinlæring i seg selv – for forskere og studenter, med de tekniske, kreative og etiske ferdighetene som kreves for å lede maskinlæringen i fremtiden.

– Maskinlæring er motoren i kunstig intelligens, men har mange problemer: Den er ikke forklarbar og gjennomsiktig, den kan diskriminere, kan ikke kvantifisere usikkerhet, avhenger av store datamengder og bruker enorme mengder energi.

På mange måter skal Integreat fokusere på grunnforskning som kan gjøre maskinlæring mer etisk og effektiv, samt gi bedre data som man i større grad kan stole på.

Litt av problemet med dagens maskinlæring, sa Frigessi, er at KI igjen og igjen må oppdage kunnskap fra data.

– Det er svært vanskelig å integrere det vi allerede vet i en algoritme. Vi vil utvikle teorier, metoder og modeller som lar oss gjøre dette.

Kritisk fase

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel påpekte i sitt innlegg at det ikke er tvil om at vi står framfor store utfordringer som samfunn, og han trakk frem spørsmål som hvordan vi kan produsere og utnytte energi på en mer effektiv og bærekraftig måte og møte de store behovene for helsehjelp og diagnostisering på en aldrende befolkning.

– Nøkkelen til å svare på mange av disse store spørsmålene ligger i maskinlæring. Hvordan svarene blir utformet, er opp til oss.

Han mener valgene vi tar nå, er helt avgjørende for framtiden til det norske samfunnet.

– Vi er nå i en kritisk fase i utviklingen av kunstig intelligens. Vi er fortsatt i startgropa, selv om vi har hatt forskningsmiljøer som har drevet med dette i mange år allerede.

– Ikke ett sekund å miste

– Vi har ikke ett sekund å miste. Vi, fellesskapet Norge, må være frampå på samme måte som vi har gjort det tidligere i historien, enten det gjelder vannkraft, olje eller havbruk. Det er helt avgjørende at fellesskapet tar en aktiv rolle og at vi er med på å definere utviklingen framfor å la den definere oss. Og det er ingen andre måter vi kan gjøre det på enn gjennom forskning og kunnskap, sier Hoel.

Vi må bygge opp en digital grunnmur i landet vårt som sikrer at utviklingen skjer i tråd med verdiene våre som samfunn, fortsetter han.

– Derfor er også satsingen på etisk og ansvarlig kunstig intelligens så viktig.

Norge verdensledende?

«Ved å dra nytte av ekspertisen til ledende forskere, unge talenter og anerkjente internasjonale eksperter, vil Integreat være med på å definere det nyskapende området kunnskapsdrevet maskinlæring i Norge.»

Slik beskrives senteret på sine nettsider. Det fortsetter:

«Å forbedre maskinlæring er avgjørende for å løse utfordringer innen vitenskap, helse og samfunn, og kan gjøre Norge verdensledende innen kunstig intelligens.»

Det er lett å forstå dette slik at Norge har urealistiske forhåpninger om å konkurrere med gigantiske og pengesterke internasjonale aktører som bygger stadig større datasentre, men det er ikke intensjonen.

Integrate skal derimot drive med grunnforskning for videreutvikling av teknologien.

For eksempel utvikle teorier, metoder, modeller og algoritmer som integrerer generell og domenespesifikk kunnskap med data.

Dette skal legge grunnlaget for neste generasjons maskinlæring, ved å kombinere matematiske og datadrevne tilnærminger, nye metoder for statistikk og logikk, og utvikle maskinlæring på unike måter.

Dette skal vi ha gode forutsetninger for i Norge. Vi har registre og databaser med høy datakvalitet, slik at vi ikke trenger like mye datasenter-muskler for å lage gode modeller for maskinlæring.

Med godt datagrunnlag kan man bygge gode modeller som krever mindre datakraft å bygge og benytte, og som gir gode resultater.

Avgjørende

– Skal Norge lykkes, så kreves konkurranse, men også samarbeid og arbeidsdeling, sa UiO-rektor Svein Stølen i sin introduksjon.

Han maner til en kompromissløs satsing på kvalitet og tverrfaglig samarbeid.

– Vi må samle fagmiljøene, slik at de blir mer koordinerte, mer slagkraftige. Mange av de største samfunnsoppgavene som står foran oss, mange store KI-algoritmer, løses ikke av enkeltpersoner eller smågrupper. Vi må ha store ressurser, samle det vi har. Og vi må tenke nasjonalt.

Forskere og studenter ved institusjonene som deltar, skal jobbe sammen for å forbedre maskinlæring, gjøre metodene mer bærekraftige, presise, pålitelige og etiske, heter det.

– Det å klare å jobbe på tvers av miljøer som dette, tror jeg er avgjørende for at vi skal finne vår nisje og drive dette.