Undersøkelse: Norske bedrifter svake på å utnytte KI – overkjøres av Europa

Norske og andre nordiske virksomheter har ikke utnyttet mulighetene i kunstig intelligens (KI/AI) like mye som virksomheter i resten av Europa.

Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av konsulentselskapet Accenture om virksomheters modenhet til å omsette kunstig intelligens til kommersiell lønnsom vekst.

Ifølge undersøkelsen er virksomheter i resten av Europa dobbelt så gode som de i Norden til å bruke kunstig intelligens til å optimalisere næringene sine. 6 prosent av nordiske virksomheter kan kategoriseres som KI-utøvere (definert som selskaper med velutviklede KI-strategier og evner å operasjonalisere disse for verdi), sammenlignet med 12 prosent av virksomhetene i Europa.

Funnene i Norden reflekterer situasjonsbildet i Norge godt, ifølge Henrik Bibow, som er leder for forretningsstrategi i Accenture i Norge. Han har bistått med spørsmålsstillinger og med å tolke undersøkelsens funn fra Norden.

– Nordmenn er gode på opplæring og kompetanse, både i bedriftene og utdanningssystemet der det er et godt samspill med det private og offentlige. Det er en godt utdannet arbeidsstyrke og en god innovasjonskultur, der ideer kan komme nedenfra og opp. Dette har vært en viktig suksessfaktor, forteller han.

Verdikjedespill

Utfordringene for Norden sammenlignet med Europa er å bygge evnen til å ta ut potensialet for automatisering med kunstig intelligens, forteller Bibow.

– I Norge har vi vært gode til å drive optimering av produktivitet innenfor hver enkelt forretningsfunksjon. Men med kunstig intelligens er det i mye større grad et verdikjedespill, der data må flyte på tvers av funksjoner og virksomheter. Å få til det skiftet er primærutfordringen i Norden.

I en prosess som starter med prosjektering av det som blir til en maskin som lager et produkt som deretter selges, kan det være stort potensial for optimering med dataflyt på tvers av verdikjeden, eksemplifiserer han, og utdyper:

– Prosjekteringsorganisasjonen har stor nytte av å lære konsekvensene av det designet de har gjort, slik at de kan produsere en maskin som er mer kostnadseffektiv å operere neste gang. Og en vedlikeholdsavdeling kan ha mye nytte av å forstå hvilke valg som er tatt og premisset for designet når de skal gjøre modifikasjoner.

Teknologisk fundament

Selskapet har målt virksomhetenes evne til å skalere bruk av kunstig intelligens, hvor god kontroll de har på data, hva de har av kompetanse og om de har tilpasset virksomheten slik at kunstig intelligens er en del av arbeidsmetoden til de ansatte.

– Du må også ha på plass et grunnleggende fundament med bruk av sky for effektiv prosessering, tilgjengeliggjøring og databehandling for å sikre tillit til de resultatene som du får ut av KI, sier Bibow.

Norske virksomheter kan ta igjen mye på grunn av god kompetanse, men må få til å bygge løsninger for å øke farten og modne, ifølge ham.

– Du trenger et teknologisk fundament for å kjøre disse løsningene, samt administrering av data som sikrer at tillit er på plass. Da må alle ha tilgang til dataene og være enige om hvordan de skal tolkes, oppsummerer han.