kunstig intelligens
Undersøkelse: Norske virksomheter vil bruke KI – ber om lovregulering
70 prosent av de største bedriftene anser manglende lover og regulering som et hinder for bruk av kunstig intelligens.
Svært mange virksomheter, både offentlige og private, mener at kunstig intelligens (KI) er viktig for verdiskaping i det norske samfunnet. Det kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Norstat for IT-leverandøren Computas.
Flere tar i bruk KI
Tallene fra undersøkelsen viser at 48 prosent av virksomhetene som ble spurt, bruker eller kommer til å ta i bruk kunstig intelligens de neste tolv månedene. Det er spesielt hos de store selskapene man ser at KI er tatt i bruk eller skal tas i bruk i løpet av neste året. I samme undersøkelse i 2022 svarte 32 prosent av alle virksomhetene positivt på samme spørsmål.
Det gleder administrerende direktør Trond Eilertsen i Computas at tallene har steget.
– Utviklingen går fort. Det er gledelig at ledere i både privat næringsliv og offentlig sektor forstår at de som blir hengende etter her, vil tape i konkurransen med de som lykkes i å ta i bruk KI, sier Eilertsen i en pressemelding.
I tillegg til at omtrent halvparten tar i bruk kunstig intelligens, mener også over halvparten av de spurte at KI er viktig for verdiskaping i fremtiden. Det er også et flertall av de spurte som mener at KI er viktig dersom Norge skal lykkes med det grønne skiftet.
Ber om regulering
Selv om mange tar i bruk kunstig intelligens, er det likevel en del hindre i veien for bruken av KI-teknologier. De to aller største hindrene er kompetansemangel og mangel på og usikkerhet rundt lover og reguleringer. 59 prosent av de som vil ta i bruk kunstig intelligens, sier at kompetanse er et hinder, og 55 prosent mener lovregulering er et hinder for å bruke kunstig intelligens i virksomheten.
De store bedriftene skiller seg ut. Blant bedriftene med 100 årsverk eller mer svarer 71 prosent at lover og regulering er en utfordring. Man ser omtrent samme tall når man skiller ut selskaper med over 500 millioner i omsetning.
Computas-lederen er enig i at regulering må på plass.
– Vi ønsker reguleringer velkommen, så lenge de er praktisk orientert og basert på kunnskap fremfor unødvendig frykt og symbolpolitikk. Norge har ikke råd til å bli akterutseilt teknologisk, sier han.
Eilertsen er ikke den eneste som etterspør regulering i Norge. Forbrukerrådet ba myndighetene om å være «på ballen» i juni da de presenterte sin rapport om generativ kunstig intelligens i juni. Direktør Inger Lise Blyverket sa da at man kan møte utfordringene med KI-teknologi med eksisterende lovgivning.
– Samtidig forutsetter dette at myndighetene er på ballen og sikrer at vi har robuste og kompetente tilsyn som følger opp, sa Blyverket.