USA har tatt foten av KI-bremsen

Det har vært en generell konsensus blant stormaktene om at utviklingen av kunstig intelligens (KI) bør skje innenfor rammer som gjør at vi ikke risikerer å åpne Pandoras eske.

Noe av det første president Donald Trump gjorde denne uken, var å fjerne de begrensningene som fantes på føderalt nivå. Dermed kan KI-aktørene i landet gi full gass.

Det setter både EU og Kina i en vanskelig posisjon, forklarer Thordur Arnason, KI-ekspert i Capgemini.

– Fra et europeisk perspektiv er dette ikke gode nyheter. EU er opptatt av forsvarlig, ansvarlig og etisk utvikling av KI. Det som skjer i USA nå, vil bety at Europa stiller ganske svakt i en ny virkelighet som tegner seg nå, sier Arnason.

USAs føderale regulering var en presidentordre tidligere president Joe Biden signerte i 2023. En presidentordre kan uten videre fjernes og er dermed på langt nær like sterk som en lov.

Denne sa at KI-systemer som kan utgjøre en risiko for USAs sikkerhet, må godkjennes før de gjøres tilgjengelig for offentligheten. Det var også krav om standarder tilknyttet blant annet kjemiske og kjernefysiske trusler.

Rydder veien for full gass på KI

Med dette ute av veien, er det ingen hindringer i veien for at KI-aktører kan gire opp. Det planlegges i stor skala.

Tirsdag ble et allerede eksisterende fellesforetak kalt Stargate presentert under en seanse med president Trump. Open AI, Oracle og Softbank er store eiere i Stargate.

– Det begynte sent i 2023 med at Open AI-leder Sam Altman begynte å snakke om behovet for massive infrastrukturinvesteringer som trengs for neste generasjon av store modeller, for trening og drifting av disse, sier han.

Når begrensningene er fjernet, åpner det for massive investeringer i infrastrukturen som trengs for å utvikle fremtidens KI. Kort sagt får teknologigigantene i USA fritt spillerom til å drive utvikling.

Noe lignende spillerom finnes ikke i EU. EU begynte i fjor å innføre AI Act, som regulerer høyrisikosystemer, og skal sikre at utviklingen av KI skjer på en sikker måte.

– I manges øyne bremser det innovasjonstakten. Man legger et regulatorisk rammeverk på en industri som på mange måter er i en rask og litt uforutsigbar utvikling, sier Arnason.

– Sett fra et forsknings- og forretningsperspektiv betyr det at Europa stiller med blylodd på beina, sier Arnason.

Det samme med kineserne, som også har en grad av regulering av KI-utvikling. Han tror dette kan bli et geopolitisk spill, hvor akademia, industri og militæret samarbeider lignende ting vi har sett i tidligere tider.

Bygger infrastrukturen i vennlige delstater

Selv om de føderale begrensningene fjernes, er det fremdeles rammeverk på delstatsnivå. For eksempel forsøker California å regulere KI-utviklingen. Men de massive datasentrene planlegges i delstater som ikke har dette, som Texas.

For USAs del handler dette i første omgang om infrastruktur og om å bygge massive datasentre i en skala som vi ikke har sett tidligere.

– Dette er verktøyet for å akselerere forskning og utvikling av kunstig intelligens. Men end gamet er det du får ut i den andre enden om du tror på Sam Altman og Open AI, som kun tenker skalering for å drive dette videre, sier Arnason.

Amerikanske teknologiselskaper er allerede i en helt egen liga når det gjelder KI. Stargate vil ta det enda et nivå opp, og det er flere som vil melde seg på.

Arnason sier at dette er et massivt kappløp mellom de som har kreftene til det i USA, men også et massivt kappløp globalt for å posisjonere seg.

Kan tvinge EU til å tilpasse seg

– Vil du si at EU er tvunget til å reagere på dette på en eller annen måte, eller kan de fortsette som i dag?

– Det blir den store, interessante diskusjonen de neste ukene. Hva gjør vi nå? Vi er på et spor som er ansvarlig og skikkelig. Og så har vi en aktør som går motsatt vei. Hva betyr det for industrien i Europa og Europas posisjon?

EUs AI Act skal blant annet sørge for at KI som brukes i EU skal være utviklet og brukt ansvarlig. EUs lovgivning har ofte global påvirkning, ettersom aktører som vil operere her må følge EUs lover.

I dette tilfellet kan det være at EU tvinges til å tilpasse seg USA, tror Arnason. Det legges et voldsomt press på både EU og Norge, sier han.

– En stor del av det norske perspektivet er å følge hva EU gjør. Men vi har ikke innført AI Act ennå. Det er planlagt, og akkurat nå kan det være en fordel at vi henger bakpå, sier Arnason.

«KI-milliarden» blir lommerusk

Det er ingen store europeiske aktører innen KI, i alle fall ikke sammenlignet med USAs giganter. Stargate planlegger å bruke 500 milliarder dollar på prosjektet.

– Når Jonas Gahr Støre i august 2023 annonserer KI-milliarden over tre år, sett opp mot et samarbeid mellom private aktører i USA der man snakker om 5600 milliarder, så sier det litt. Hvilken rolle kan Norge spille i denne ligaen?

Han mener vi må huske på at vi er små og tenke gjennom hva vi bruker krefter på.

– Hva kan USAs grep bety i praksis?

– Det kan gjøre at vi gjør veldig raske fremskritt innenfor utviklingen av mer og mer kapabel kunstig intelligens, som vil kunne hjelpe oss med å løse kreftgåten. Kanskje Elon Musk endelig får landet på Mars.

– I fjor snakket veldig mange om at 2025 blir året for vitenskapelige oppdagelser ved hjelp av KI. Dette spiller fint inn i det.

Selv er Arnason grunnleggende positiv til kraften KI har til å akselerere forskning og utvikling.

– Men jeg er bekymret for at vi kan misbruke disse kapabilitetene i et geopolitisk eller kommersielt spill. Det er nok sunt å ha et nyansert syn på dette, sier han.