kunstig intelligens

Verdens første KI-museum vil vise tech-utfordringene: – Sneglene har blitt en attraksjon

– Vår ambisjon er å få frem både det fascinerende og det potensielt farlige med utviklingen av KI, sier gründer av verdens første KI-museum.

Greg FitzPatrick er mannen bak ideen om å starte Museum of Artificial Intelligence i Stockholm. Her foran en installasjon som viser vibrasjoner i rommet.
Greg FitzPatrick er mannen bak ideen om å starte Museum of Artificial Intelligence i Stockholm. Her foran en installasjon som viser vibrasjoner i rommet.

– Myndighetene og næringslivet er så bekymrede for å falle bakpå at de jobber for å promotere KI og kun viser det som er bra. Men det er viktig at det finnes organisasjoner som vår, som har bredere perspektiv, og som snakker om alle aspektene av teknologien – både de gode og de dårlige, sier Greg FitzPatrick.

Den svenskamerikanske 79-åringen har jobbet med både IT og musikk hele livet. Da han for noen år siden merket at KI påvirket alle hans arbeidsmåter, fikk han en nytenkende idé.

Han ville lage verdens første museum for kunstig intelligens og realiserte drømmen 15. november 2023, da han og en gruppe frivillige åpnet dørene til Museum of Artificial Intelligence i Stockholm.

Her blir de oppmøtte undervist i de lange historiske linjene som har ført til at vi i dag har generativ kunstig intelligens, hvilke trender som er viktigst akkurat nå og hvilken påvirkning ny teknologi kan ha på samfunnet i fremtiden.

– Vår ambisjon er å få frem at det er ekstremt fascinerende og utrolig spennende å følge med på utviklingen av KI, men teknologien kan også være veldig farlig. Vi må ha det i bakhodet, advarer FitzPatrick.

Nye lokaler

Greg FitzPatrick viser frem sneglene ved Museum of Artificial Intelligence i Stockholm. Foto: Gabrielle Graatrud
Greg FitzPatrick viser frem sneglene ved Museum of Artificial Intelligence i Stockholm.

Museet får først og fremst besøk av større grupper fra ulike skoler, bedrifter og offentlige etater, og de har akkurat flyttet inn i nye, større lokaler da Digi er på besøk. Pappesker og flyttekasser står derfor spredt rundt i utstillingsrommet.

For virkelig å demonstrere noen av de mulige utfordringene med ny teknologi, er blikkfanget i midten en stor monter med grønne vekster, og blant bladene kryper en rekke snegler sakte rundt med sine store, snirklede sneglehus.

– Sneglene har blitt en stor attraksjon, forteller FitzPatrick.

De små slimete vesenene skal være et bilde på hvordan generell kunstig intelligens (KGI) kanskje vil anse mennesker i fremtiden, om vi en dag får teknologi som overgår menneskelig intelligens.

– Vi mennesker gir mye mer respekt til levende ting vi tror har intelligens. De andre dreper vi, sier FitzPatrick og legger ansiktet i alvorlige folder.

– Folk som frykter kunstig generell intelligens, mener den kommer til å anse oss som dumme og etter hvert behandle oss som snegler. Men vi behandler disse sneglene ganske bra, så kanskje KGI kommer til å tenke at vi er OK også.

FitzPatrick smiler skjevt. Selv om mange forskere tviler på at vi vil få KGI, mener FitzPatrick vi må diskutere hvilke følger det får om vi får kunstig intelligens med egen vilje.

– Mange tror at vi etter hvert vil få roboter som vasker asjettene våre, men kanskje vi heller må vaske asjetter for KGI i fremtiden?

Museum of Artificial Intelligence i Stockholm har akkurat flyttet inn i nye lokaler. Her underviser de større grupper i mulighetene og utfordringene med KI. Foto: Gabrielle Graatrud
Museum of Artificial Intelligence i Stockholm har akkurat flyttet inn i nye lokaler. Her underviser de større grupper i mulighetene og utfordringene med KI.

Erstatte arbeidsplasser

79-åringen er opptatt av å skape debatt om KI-utviklingen, samt undervise i teorier som er forløpere til den KI-en vi bruker i dag.

– Vi må forstå at interessen for dette ikke oppsto i 2017 eller da Chat GPT kom. Interessen er flere århundrer gammel, men evnen til å gjøre det vi gjør nå, er veldig ny, sier han engasjert.

– Historisk har det vært to teoretiske måter man har forsøkt å skape kunstig intelligens, fortsetter han og viser til hvordan tidligere KI-pionerer var «symbolister», som mente man måtte bruke regler og symboler til å løse problemer, mens «konneksjonister» imiterer hjernen ved å lære fra data og oppdage mønstre, uten faste regler.

– Når vi har forent de to metodene for å skape kunstig intelligens, har programmeringen kommet veldig langt. Om trendene fortsetter som nå, kan alle som jobber foran en PC bli erstattet på kort tid, spår han.

Greg FitzPatrick ved Museum of Artificial Intelligence underviser i de historiske linjene som har ført til at vi i dag har fått generativ kunstig intelligens. Foto: Gabrielle Graatrud
Greg FitzPatrick ved Museum of Artificial Intelligence underviser i de historiske linjene som har ført til at vi i dag har fått generativ kunstig intelligens.

Europa ligger etter

FitzPatrick mener at de mange søksmålene mot KI-giganter bremser noe av utviklingen. Men han tror at alle kunstneriske verk, også hans egen musikk, i fremtiden vil bli ansett som bidrag til kulturhistorien som KI-kan trene på. Neste spådom er en eskalering av KI-krigen mellom USA og Kina, og han mener europeiske firmaer er for sent ute til å hevde seg i kappløpet.

– Det finnes over en million ulike KI-modeller som folk har bygget, men bare tre eller fire store «foundational models». Folk klarer ikke å konkurrere mot slike grunnleggende modeller, og det er vanskelig å tjene penger på KI-modeller, mener FitzPatrick.

– I Europa ligger vi så langt bak i utviklingen at eneste måte vi kan tjene penger på KI, er å skattlegge.

Kun et lite skilt viser at Museum of Artificial Intelligence er å finne på Sødermalm i Stockholm. Foto: Gabrielle Graatrud
Kun et lite skilt viser at Museum of Artificial Intelligence er å finne på Sødermalm i Stockholm.

Digitalt museum

FitzPatrick mener det er essensielt at vi har diskusjoner om etisk utvikling av KI. Han vil at museet skal være en arena for dette.

Foreløpig består utstillingene deres blant annet av et stort sensorbrett der man kan lage dramatisk musikk basert på berøringsteknologi, en robotarm som er benyttet i reklamefilmer og en installasjon som omgjør vibrasjoner i rommet til lysende streker og prikker på en avlang skjerm – mens flere installasjoner ligger klare i eskene.

De frivillige ved museet jobber også med å lage digitale utstillinger som kan nå flere.

– Vi jobber med å lage mobile oppsett som vi kan ta med til skoler, bibliotek og arbeidsplasser. Vi bygger også et virtuelt museum der man for eksempel kan ha samtaler med pionerer innen kunstig intelligens som vil være trent for dette, forteller FitzPatrick.

Powered by Labrador CMS