Vi er nærmere reell tankelesing med KI-teknologi: Forsker ser enormt potensial

Det kan høres ut som et avsnitt fra den dystopiske TV-serien Black Mirror, men japanske forskere har faktisk kommet ganske langt med å oversette hjernens abstrakte tanker til meningsfulle setninger.

I en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Science Advances presenterer japanske forskerne en teknologi de kaller mind captioning.

Forskere har i årevis kunnet hente ut kvalifisert informasjon om ordene mennesker tenker, men mind captioning-teknologien skiller seg ut ved å kunne skape mening ut fra hjernens bilder. Det er en avgjørende forskjell som begeistrer lege og hjerneforsker ved Aalborg Universitet, Benjamin Svejgaard.

– I stedet for å se på for eksempel ordet ‘bursdag’, så ser den på konseptet ‘bursdag’ inne i hjernen, og konsepter bor bare et annet sted enn språket. Så de menneskene som har en blodpropp eller en skade i språksenteret, og dermed ikke kan snakke lenger, vil kanskje i fremtiden kunne få trukket informasjon ut av hjernen.

Svejgaard har skrevet ph.d.-avhandlingen sin om bruk av BCI (Brain-Computer Interface) til behandling av mennesker etter hjerneslag.

Med den nye teknologiske utviklingen på området er vi et skritt nærmere reell tankelesing, forteller hjerneforskeren, som med forsøksresultatene ser et «kjempestort potensial» for behandling av mennesker med språkvansker.

Tankens undertekst

I det japanske forsøket ble fire menn og to kvinner, i alderen 22 til 37 år, satt til å se over 2000 korte animerte videoer av scener, objekter og handlinger. Samtidig ble hjernene deres skannet med en fMRI-skanner, som kan måle hjernens aktivitet.

På den måten kunne forskerne bygge opp et stort bibliotek med gjennomsnittlig hjerneaktivitet, sammenholdt med det visuelle inputet fra videoene.

Deretter har forsøkspersonene sett nye videoer mens de fikk hjernen skannet, og herfra har en generativ KI kunnet lage en beskrivelse av hva forsøkspersonene har sett, basert på data fra «hjerneaktivitetsbiblioteket».

– Det som er mulig med mind captions, er å be en forsøksperson forestille seg noe for sitt indre øye. Ved hjelp av teknologien kan man så få en noenlunde idé om hva forsøkspersonen tenker på. Det er ikke ren sci-fi, men det kan føles sånn, sier Benjamin Svejgaard.

I ett tilfelle lød den KI-genererte underteksten – etter 100 iterasjoner av en video av to kvinner som omfavner hverandre i en menneskemengde, mens en annen kvinne gråter – slik:

Tre unge menn smiler, mens et par kvinner som er til stede, klemmer hverandre.

«Resultatet viser at teknologien kan lese av at det er mennesker vi ser på, og at det er en klem involvert. Det er ikke 100 prosent presist, men det viser at det lar seg gjøre konseptuelt. Jeg har ingen grunn til å tro at det ikke kan bli bedre», sier Benjamin Svejgaard.

En sammensmelting av teknologier

Hjerneforskeren påpeker at før teknologien reelt kan bli nyttig, må den smeltes sammen med en annen eksisterende tankeleser-teknologi.

For selv om forsøket er et viktig proof of concept, understreker han at teknologien fortsatt er i et tidlig, innledende stadium, og ennå ikke kan brukes som et verktøy for å hjelpe mennesker med afasi – det er for eksempel de færreste som har råd til å ha en fMRI-skanner stående hjemme i stua.

Benjamin Svejgaard forklarer at teknologien kan bli relevant dersom den ikke-invasive, skanningsbaserte mind captioning-teknologien smeltes sammen med en invasiv variant, der et implantat opereres inn i hjernen.

Og den teknologien finnes allerede i dag.

Forskere lyktes i august i fjor med å gjenskape stemmen ved hjelp av et hjerneimplantat hos en mann som hadde mistet den på grunn av nervesykdommen ALS. Resultatene ble publisert i det anerkjente naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.

Begrensningen ved denne teknologien er imidlertid at den baserer seg på å generere ord ved hjelp av hjernesignaler som forteller kroppen hvordan den skal forme lyder til ord, og derfor kan teknologien – i motsetning til mind captioning – ikke hjelpe mennesker som aldri har hatt et språk.

Privatlivets fred

Benjamin Svejgaard avviser ikke at tankeleser-teknologier en dag også vil kunne rette seg mot friske mennesker, i tråd med ambisjonene til Elon Musks BCI-selskap Neuralink, men vurderingen er at tankelesingsteknologi i så fall først blir aktuelt for den brede befolkningen langt inn i fremtiden.

Hjerneforskeren maner også til ro når det gjelder bekymringen for om teknologien kan brukes til å lese folks tanker mot deres vilje.

– Når jeg hører om disse teknologiene, så er det svært få skrekkscenarier jeg egentlig synes er realistiske, sier han, og utdyper at teknologien bare fungerer dersom brukeren er samarbeidsvillig.

Selv om tankeleser-teknologien i det japanske forsøket fortsatt befinner seg i en tidlig fase, skriver de japanske forskerne i den vitenskapelige artikkelen at eksperimentets suksess kan skape bekymring for potensielle krenkelser av privatlivets fred.

«Det er helt nødvendig å etablere regler som fremmer etisk bruk av disse teknologiene», skriver de i den vitenskapelige artikkelen.

Et studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell i fjor demonstrerer et system der uønsket deling av tanker ved hjelp av BCI kan forhindres ved hjelp av et internt kodeordsystem, der brukeren kan velge et kodeord som – ved tankens kraft – kan åpne eller lukke systemet.

I november i fjor vedtok Unesco, som er en del av FN, et sett globale standarder for etikk innen nevroteknologi.

Det er blant annet de nye landvinningene innen kunstig intelligens som har gjort regulering nødvendig på området, fordi KI gjør det lettere å avkode hjernedata.

Artikkelen ble først publisert på Version2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.