Annonse
kunstig intelligens
Vil utdanne fremtidens teknologiledere med nytt KI-program
Gjennom et femårig og tverrfaglig program, skal Universitet i Bergen utdanne 19 erfarne forskere fra ulike fagområder til å bli fremtidens forsknings- og teknologiledere innen kunstig intelligens.
Pinar Heggernes er prorektor ved Universitet i Bergen og leder styringsgruppen for UiB AI, et initiativ for å samle fagmiljøene ved universitet rundt kunstig intelligens. Hun gleder seg stort over universitetets nye satsingsprogram. Bakgrunnen for programmet er at styringsgruppen til UiB AI så potensialet i å ha så mange fagmiljøer på universitetet.
– Vi burde derfor sette sammen en mulighet for fremtidens ledere med ulike faglige perspektiv, med et blikk på kunstig intelligens, sier Heggernes.
Universitetet i Bergen skal nå utlyse 19 postdoktorstillinger knyttet til forsknings- og karriereutviklingsprogrammet LEAD AI. Ifølge en pressemelding vil postdoktorene som blir med i programmet få en felles tverrfaglig treningsarena, takket være støtten fra EU på 33 millioner kroner gjennom samfinansieringsordningen COFUND Postdoctoral Programmes under Marie Skłodowska-Curie Actions.
Vil ansette erfarne postdoktorer fra Norge og utlandet
Programmet starter i 2024 og varer i fem år. Forskerne som skal rekrutteres kommer fra fagfelt som informatikk, geovitenskap, medisin, rettsvitenskap, psykologi, informasjonsvitenskap og humaniora. De skal få muligheten til å forske på grunnleggende KI-forskning for de aktuelle fagområdene, anvendt forskning innen naturvitenskap og medisin, og problemstillinger innen samspill mellom KI, menneske og samfunn med juridiske og etiske utfordringer.
UiB vil rekruttere både lokale og internasjonale postdoktorer til det nye programmet, og Heggernes forklarer at det er et mobilitetsprogram. Det vil si at norske søkere vil tilbringe ett år av programmet i utlandet, mens utenlandske søkere vil gjennomføre hele programmet i Norge.
– Blir veldig unikt
Noen av postdoktorene vil være eksperter på kunstig intelligens, mens andre vil være eksperter på andre ting. Sammen skal de utveksle erfaringer og kunnskap med hverandre.
Annonse
Seks av UiBs fakulteter er med i programmet. Det vil si at de 19 postdoktorene skal ansettes hos fakulteter innen medisin, psykologi, juss, humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og naturvitenskapelige fag, som matematikk og informatikk. Her vil de treffe fagkolleger med ulike fagperspektiver som alle er interessert i kunstig intelligens, og som kan bidra på ulike måter i tverrfaglige prosjekter.
– Det blir veldig unikt, men også veldig givende, sier Heggernes.
Korte og tverrfaglige kurs i Agder
Andre norske universiteter er også opptatte av å lære mer om kunstig intelligens og integrere det i fremtidens utdanningsvirksomhet. Ved Universitet i Agder er det et sterkt kunstig intelligens-miljø.
– Vi har blant annet en femårig masterutdanning i kunstig intelligens, og et veldig oppegående miljø der, så vi har tenkt at vi skal være på banen og vi skal være framoverlent, sier Morten Brekke, viserektor for utdanning ved UiA, til Digi.
UiA er opptatt av å gi både ansatte og studenter kunnskap om kunstig intelligens. De er i gang med å lage korte og tverrfaglige kurs som handler om både de samfunnsmessige betydningene og det tekniske aspektet til kunstig intelligens. Kursene vil være på to og et halvt studiepoeng.
Annonse
Brekke har sett at det er enorm interesse for kunstig intelligens på universitetet. Til høsten ruller de ut et eget kurs for ansatte, der de skal få bedre forståelse for hva kunstig intelligens egentlig er, særlig i forhold til hvordan studenter kan bruke det.
– En slags ny industriell revolusjon
Ingrid Schjølberg er dekan på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun påpeker at det er viktig at de som utdanner seg innen teknologi har kunnskap om kunstig intelligens.
– Vi er egentlig i en brytningstid nå, en slags ny industriell revolusjon, for kunstig intelligens kommer til å prege veldig mange yrker og mange deler av arbeidslivet, sier hun.
NTNU har jobbet lenge med å ha kunstig intelligens på lærerplanen. Alle sivilingeniørstudenter må blant annet ha emnet IT-grunnkurs, som inkluderer en KI-modul. Universitetet tilbyr også flere masterprogram hvor man enten kan ta emner innenfor kunstig intelligens eller få en spesialisering innenfor det.
I tiden fremover vil NTNU fortsette arbeidet deres med å integrere kunstig intelligens inn i organisasjonen deres. I likhet med UiB vil de blant annet se på hvordan de kan bidra med kompetanse og kunnskap om kunstig intelligens i de andre fagområdene på universitetet.
Annonse
Skal bli fremtidens forsknings- og teknologiledere
Fremtidens problemstillinger er komplekse, og de kan ikke bare løses fra ett fagfelt. Heggernes mener derfor at fagfeltene må jobben sammen. Kunstig intelligens blir stadig viktigere i all vitenskapelig metode og utvikling. Tanken bak UiBs KI-program er derfor at postdoktorene skal utdannes til å bli fremtidens teknologiledere, men også samfunnsledere i ulike fagområder, som har en god forståelse av teknologi.
– Uavhengig av hvilken type bransje man skal lede, så må man ha en veldig god forståelse for kunstig intelligens i bunn, slik at man kan utnytte mulighetene som kommer med kunstig intelligens, men også være klar over alle utfordringene, sier Heggernes.
