Norges første kvantedatamaskin – Hugin – er avduket på Oslomet

Carl Christian Thodesen slo ut med armene og inviterte alle som mener de har behov for å teste en kvantedatamaskin, til å samarbeide med Oslomet.

– Vi strekker ut hånda til alle. Vi vil invitere inn industri, offentlige virksomheter og andre som måtte være interessert i å samarbeide med oss rundt kvantedatamaskinen. For oss er det interessant å finne ut hvordan den kan tenkes brukt i ulike sektorer, sa Thodesen under sin tale til de frammøtte på avdukingsseremonien torsdag 18. november. Han er dekan ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) på Oslomet.

Professor Olav Lysne ved Simulamet konstaterte at om kvantedatamaskiner faktisk blir bygd, vil samfunnet se en mulig stor påvirkning på demokratisering av databehandling. Han understreket dog at det kreves politiske valg for at maskinenes datakraft blir gjort tilgjengelig.

Og akkurat ordet «om» i Lysnes lille samtale på scenen er litt illustrerende. Det er mest teori som forteller oss at kvantedatamaskiner vil bli nyttige, men potensialet er enormt. Derfor har da også universitetet valgt å bruke rundt 440.000 kroner på hver av de to maskinene og åpnet undervisning av kvanteprogrammering.

Den maskinen som nå er avduket ved Oslomet, er på to qubits, og den ville ikke helt spille med da Sergiy Denysov ved Oslomets institutt for informasjonsteknologi kjørte en test fra scenen. Forklaringen er at den er svært følsom for bevegelse og trenger kalibrering.

Før transistorene kom binær koding

Instituttleder Laurence Marie Anna Habib sammenliknet dagens kvantedatamaskiner med situasjonen for teoretikere tidlig i forrige århundre, som satt og studerte binær koding før de hadde transistorene som kunne bruke dem.

– Det arbeidet de gjorde, ga oss de datamaskinene vi alle bruker og stoler på hvert minutt av dagen, sa hun.

Hun trakk trådene fram til dagen i dag og slo fast at med kvantedatamaskiner på plass i Norge, vil folk om hundre år fra nå se tilbake på 2021 og ikke bare huske det som året da vi slåss mot pandemien, men også året da Norge tok i bruk kvantedatamaskinen. «When Norway went quantum», var ordene hun brukte.

Også Olav Lysne trakk paralleller til historien. Han sammenliknet tiden nå med da Norge fikk sin første datamaskin, «Nusse», på 1950-tallet.

– Den gang visste vi at vi kunne bygge transistorer, og så at om vi kunne bygge datamaskiner med dem, ville det gi fantastiske muligheter. Men vi så ikke helt hvordan vi skulle bygge dem, sa Lysne.

Hvor mange kvantedatamaskiner trenger vi?

IBMs Lars Nordbryhm sa han ikke trodde vi ville se kvantedatamaskiner på håndleddet, slik vi ser smartklokker i dag. Han ser for seg at dagens klassiske datamaskiner vil jobbe opp mot kvantedatamaskinene, som vil løse mer spesifikke oppgaver. Han var dog enig med Lysne i at siden han jobber i selskapet som i sin tid spådde at det bare ville være behov for sju datamaskiner i verden, burde han kanskje gå stille i dørene med spådommer i dag.

Teknologi- og bærekraftsdirektør Mali Hole Skogen i IKT-Norge gratulerte Oslomet med å ha fått kvantedatamaskinen til Norge. Hun håper den vil bidra til mer informert vitenskapelig debatt i det politiske miljøet i Norge.

Sergiy Denysov, som viste at maskinen faktisk virker, kunne ikke si så mye om hva de vil bruke maskinen til, annet enn forskning og undervisning. Det han derimot ville si litt om, var hva de ikke kan gjøre med en to qubits maskin.

– Vi kan ikke knekke RCA-kryptering, vi kan ikke optimalisere porteføljen til investorer. Formålet er å gi studenter og ansatte «hands on» erfaring med kvantedatamaskinen, sa han.

Hugin og Munin

En navnekonkurranse med en lang rekke kreative forslag, fra Quantum Tarantino, Metatron og Koseliq til Quanty McQuantface og Qubee, munnet ut i å låne navnet fra Odins to informasjonssøkende ravner: Hugin og Munin.

Anine Harto fra Accenture har jobbet med kvantedatabehandling og sier hun tror det er viktig at også andre enn teknologene forstår hva teknologien kan benyttes til. Hun var blant annet med i et prosjekt der de undersøkte om kvantedatabehandling kunne hjelpe BMW til å produsere biler mer effektivt ved å kalkulere bevegelsene til robotarmer i fabrikkene.

Lars Norbryhm fra IBM pekte på at vi i dag forenkler slike komplekse dataløsninger for å kunne regne på dem med binære datamaskiner, mens forenklingene ikke blir nødvendige når kvantedatamaskinene kommer på banen.

Harto har sterk tro på at kvantedatamaskinene kommer og at det er svært viktig at Norge har fått maskiner å utvikle på, slik at dersom kvantedatabehandling tar av, må man være klar til å ta dem i bruk. Hun avsluttet med å oppfordre studentene i salen til å studere kvanteprogrammering, som er ganske annerledes enn vanlig programmering.