Norsk-dansk samarbeid om kvanteteknologi: – Kritisk viktig

– Vi har hatt gode samtaler, oppsummerte digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung, etter at to norske og tre danske statsråder, samt det norske kronprinsparet og det danske kongeparet alle besøkte Oslo Science City denne uka.

På agendaen stod den raske utviklingen innen kvanteteknologi, kunstig intelligens og sensorteknologi, og hvordan ny teknologi vil ha konsekvenser for forskning, næringsliv og samfunnsliv i tiden som kommer. Etter private samtaler med sin danske kollega, minister for digitalisering og ligestilling Marie Bjerre, er Tung klar på at nabolandene har mye å lære av hverandre.

– Norge og Danmark har mye felles når det kommer til digitalisering. Vi har veldig digitaliserte land der befolkningen er vant til å bruke digitale tjenester. Vi kan jobbe tettere sammen som land, men også sammen i internasjonale organer som i EU og Nordisk ministerråd, sier Tung, mens Bjerre skyter inn at de spesielt har snakket om implementeringen av AI Act.

– I Danmark har man fattet beslutning om tilsynsstrukturen på AI-forordningen. Det har vi ikke gjort i Norge ennå, så fra min side var det interessant å høre hvilke vurderinger som lå til grunn når de har besluttet at digitaliseringsstyrelsen, det som tilsvarer digitaliseringsdirektoratet i Norge, skal ha ansvaret for den koordinerende tilsynsfunksjonen. Det var veldig nyttig å høre, mener Tung.

Et kappløp

Samarbeid var mantra under besøket på Sintefs mikro- og nanoteknologilab (Minalab) og på Oslo Science City ved Universitetet i Oslo. På agendaen var også en panelsamtale med norske og danske representanter for utvalgte teknologibedrifter, forskere og politikere om mulighetene ved et nærmere nordisk teknologi- og forskningssamarbeid.

Lene Oddershede, senior vice president ved danske Novo Fonden, mente blant annet at det hastet å få på plass et nordisk samarbeid rundt kvanteteknologi. Novo-fondet har allerede bidratt med 1,5 milliarder danske kroner til Niels Bohrs forskningsinstitutt i København til forskning på dette.

– Det er ingen tvil om at vi er i et kappløp. De som vinner vil ha en fordel, og det vil ha mye å si i forhold til sikkerhet, mente Oddershede.

– Vi i Norden kan bli en viktig del av hele kjeden, og det er en plass vi ikke må tape. Men det krever at vi samarbeider.

Mikrobrikker

En felles bekymring var det teknologiske kappløpet om ny teknologi, også mikrobrikker – teknologien som benyttes i så og si alle digitale enheter vi omgir oss med. Paneldeltagerne diskuterte hvordan brikkene, som er i alt fra mobiltelefoner til biler og våpen, vil være strategisk viktig i forhold til alt fra nasjonal sikkerhet, næringslivets konkurransekraft og offentlige tjenester.

Digitaliseringsminister Karianne Tung trekker frem at Norge allerede har gode forskningsmiljøer, og er kjent for å være god på utvikling og design av mikrobrikker.

– Det er en styrke vi i Norge har, som vi må spille enda mer på. Da er det viktig for oss å delta i europeiske initiativ og jobbe tett sammen med nordiske kollegaer for å styrke den europeiske, men også den norske selvforsyningsgraden av microchip, siden det er en så viktig del av den digitale infrastrukturen, sier hun til Digi.

– Hva skjer hvis vi ikke klarer å hevde oss i dette kappløpet?

– Når veldig mye av det vi omgir oss med er avhengig av mikrobrikker, må vi klare å sørge for at vi har mange nok av dem. Det vil påvirke hverdagslivet, arbeidshverdagen og samfunnssikkerhet hvis vi ikke har dem. Det er kritisk viktig, sier hun.

– Vi må har et godt økosystem for bransjen i Norge, sånn at den kan vokse og skalere. Både fordi at det er næringsutvikling og verdiskapning, men også fordi at det er viktig i geopolitisk sammenheng.

Samarbeidsavtale

Etter endt panelsamtale ble det underskrevet en intensjonsavtale mellom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo og Niels Bohr-instituttet ved Universitetet i København om å samarbeide om utviklingen av kritisk teknologi.

– Den danner en ramme for videre samarbeid om forskning, kunnskapsutvikling og kandidatutvikling innen kvanteteknologi spesielt, forteller Solveig Kristensen, dekan ved Matnat-fakultet til Digi. I tiden fremover skal de legge konkrete planer for samarbeidet.

Digitaliseringsministeren mener avtalen viser at det er mulig med et styrket nordisk samarbeid om teknologi.

– Ja, det har vi sett i dag. Vi jobber nå med et veikart for teknologinæringen og hvordan næringslivet i Norge skal ta i bruk avanserte teknologier. Kvanteteknologi er en del av det.