Denne datamaskinen skal løse oppgaver som dagens superdatamaskiner ikke takler

Kvantedatamaskinene er spådd en lysende fremtid, men fortsatt snakker vi om en eksotisk teknologi som har et stykke igjen før den kan true klassiske datamaskiner. IBM er blant de som jobber hardt for å endre på dette, og nå har selskapet kommet med en stor kunngjøring.

Nylig dro IBM sløret av to nyvinninger innen selskapets kvantesatsing: «Quantum System Two» og «Quantum Heron».

Førstnevnte er en ny kvantedatamaskin som IBM håper skal danne grunnlaget for fremtidens kvante-superdatamaskiner. Sistnevnte er en ny kvanteprosessor som selskapet har jobbet med de siste fire årene, og som skal gi både den høyeste ytelsen og laveste feilraten som IBM har klart å oppnå hittil.

Ny arkitektur

Den nye kvantedatamaskinen opererer med en arkitektur som kombinerer kvantebasert kommunikasjon/utregninger med klassiske dataressurser, sier selskapet. Den er også skalerbar og modulær, som innebærer at den er designet for å bli bygget videre ut.

Ifølge IBM representerer Quantum System Two den neste generasjon kvantedatamaskiner, og er designet for å takle svært kompliserte oppgaver som er altfor krevende for dagens klassiske superdatamaskiner.

Maskinen i sin nåværende form er cirka syv meter bred, ruver cirka 3,5 meter over bakken, og den er utstyrt med tre av de nye Quantum Heron-kvanteprosessorene. Disse opererer med 133 qubiter hver, som altså representerer informasjonsenhetene i kvanteprosessorer.

Ifølge IBM leverer de nye Heron-prosessorene 3-5 ganger høyere ytelse enn selskapets forrige generasjon kvanteprosessorer, Eagle, som ble lansert i fjor høst (for abonnementer). De eliminerer mer eller mindre også all interferens mellom qubitene, sier selskapet, noe som hittil har vært en stor utfordring med kvantedatamaskiner.

Store fremskritt

IBM er blant de som satser tyngst på kvanteteknologien, og gjør stadig fremskritt. Som Digi.no rapporterte, stod selskapet bak et betydelig gjennombrudd i sommer, da den Eagle-baserte kvantedatamaskinen slo et konvensjonelt superdatamaskinsystem i en spesielt komplisert oppgave.

Oppgaven besto i å simulere og modellere adferden til materialer på kvantefysisk nivå for å forutsi egenskapene til materialet, slik som magnetisme. Dette er en oppgave som klassiske datamaskiner ifølge IBM aldri har klart å utføre effektivt.

Oppgaven ble gjort stadig vanskeligere ved å øke kompleksiteten til modellene. Resultatet av testen var at kvantedatamaskinen konstant ga presise resultater, også i de tilfellene hvor den klassiske teknologien ikke klarte å henge med.

– For oss er denne milepælen et betydelig skritt i retning av å bevise at dagens kvantedatamaskiner er kapable, vitenskapelige verktøy som kan brukes til å modellere problemer som er ekstremt vanskelige – og kanskje umulige – for klassiske systemer, som signaliserer at vi nå går inn i en ny æra av anvendbarhet for kvantedatamaskiner, sa sjefen for IBM Research, Darío Gil, om gjennombruddet den gang.