Kvantedatamaskin skulle øke dansk suverenitet: Innmaten er Microsoft og USA-tek

Mens regjeringen feirer kvantedatamaskinen «Magne» som en seier for dansk suverenitet og sikkerhet, avslører prosjektets hovedpersoner en dyp avhengighet av Microsoft.

Er Magne i virkeligheten mer amerikansk enn dansk?

Med lanseringen av verdens kraftigste kommersielle kvantedatamaskin, Magne, på dansk jord, proklamerte regjeringen i juli at Danmark nå tar et avgjørende skritt i en «heftig konkurransesituasjon».

Den nye satsingen skal sikre «dansk forskning, næringsliv og nasjonal sikkerhet», lød det fra næringsminister Morten Bødskov, da Novo Nordisk Fonden og Danmarks Eksport- og Investeringsfond (EIFO) presenterte sin felles investering på til sammen 900 millioner kroner.

Maskinen, som består av 1200 fysiske qubits basert på nøytrale atomer, befinner seg fysisk i Rønnegade på Østerbro.

Men under panseret på den nordisk klingende maskinen ser eierskapet annerledes ut.

Selv om den er oppkalt etter den norrøne guden Tors sønn Magne og befinner seg på Østerbro i København, er hjertet og de kritiske feilrettingsalgoritmene levert av amerikanske Atom Computing fra Berkeley i Silicon Valley i samarbeid med tech-giganten Microsoft med hovedkontor i Redmond, Washington.

Blant kritikerne av valget av amerikansk Big Tech er Anders Peter Kragh Dalskov. Han har en ph.d. i kryptografi fra Aarhus Universitet og jobber i dag som ingeniør i det danske it-sikkerhetsselskapet Partisia.

– Hvis målet med digital suverenitet er å beskytte Danmark, virker det absurd å binde seg til Microsoft – særlig i lys av de siste årenes amerikanske politikk. Selv om maskinvaren står på dansk jord, er det en falsk trygghet. Hvis USA beordrer Microsoft til å stenge ned eller dytte ut en oppdatering som gir dem innsyn i dataene våre, så hjelper det ingenting at selve maskinen står i København, sier han.

Samtidig erkjenner han at de reelle alternativene mangler.

– Man velger Microsoft for i det hele tatt å få teknikken opp å gå, men sannheten er at de europeiske alternativene aldri oppstår så lenge vi fortsetter å kjøpe amerikansk, sier han.

Sammenbrudd med lydens hastighet

En av arkitektene bak Magne er Jan Westenkær Thomsen, instituttleder ved Niels Bohr-instituttet og driftsdirektør (COO) for Novo Nordisk Fondens kvanteprogram.

For ham er innkjøpet ikke bare forskning, men en forsikringspolise mot et potensielt samfunnssammenbrudd dersom det lykkes å bryte den såkalte RSA-krypteringen – teknologien som i dag sikrer alt fra bankoverføringer til statshemmeligheter.

– Og i det øyeblikket det kommer til å skje, og du ikke får vite noe om det, så kan vi få sammenbrudd av samfunn etter samfunn. Med lydens hastighet. Enten det er økonomi, data eller infrastruktur, advarer Thomsen.

Trusselen er ifølge instituttlederen total, fordi krypteringskodene er «hardware-wired inn i pumper og enheter» i den danske infrastrukturen. Derfor er Magne kjøpt inn til det han kaller «det lukkede rommet». Her skal FE og forskere kunne teste post-kvante-kryptering (PQC) uten å sende sensitive data ut av landet.

– Magne er kjøpt inn for nettopp å kunne teste slike ting i det lukkede rommet, som man ikke går og flagger med ute i byen. Det er noe nasjonal sikkerhet direkte knyttet til at vi får en slik maskin inn, og at vi kontrollerer hvem som får lov til å se oss over skulderen.

Investeringen må også ses i lys av Nato-strategi. Danmark er utpekt som vertskap for Natos kvanteakselerator, DIANA, og Jan Westenkær Thomsen forteller at han er leder for utvalget under Forsvarets Etterretningstjeneste (FE) som har fokus på kvantesikker kryptering.

– Det handler om å bevare sikkerheten rundt selskapene våre, verdiene våre og infrastrukturen vår når vi kjøper en slik datamaskin til Danmark.

Spørsmålet er likevel om man ikke bare kunne ha leid regnekraften via Microsoft Quantum Azure eller Amazon Braket.

Basert på markedsprisene i begynnelsen av 2026 ville en intensiv forskergruppe koste rundt 5 millioner kroner årlig i skyen – en brøkdel av Magnes pris.

– Vi kan sende de unge inn og være med på å bygge opp kunnskapen som trengs for å skape hele systemet. Samtidig får vi et tettere samarbeid om utnyttelsen av Magne – både for bedriftene våre, universitetene og andre organisasjoner. Det er et spennende aspekt at vi får teknologien helt inn i miljøet, i stedet for bare å sende oppgaver av gårde og få resultater tilbake. Og så er det selvfølgelig også et element av nasjonal sikkerhet i det, sier Thomsen.

80 prosent avhengighet: «Et problem, ingen tvil om det»

Men kan et rom noen gang være lukket når Microsoft eier nøklene til programvaren? På samme måte som KI-superdatamaskinen Gefion er lenket til tek-giganten Nvidia, er Magne bygget på Microsofts programvarestakk.

Microsoft har allerede investert over 1 milliard kroner i en kvantehub i Lyngby og har et tett samarbeid med Niels Bohr-instituttet. I forbindelse med lanseringen av Magne uttalte Microsofts visepresident Jason Zander at de «streber etter å bygge verdens mest kraftfulle kvantedatamaskin, som kombinerer Microsofts avanserte feilretting med Atom Computings high-fidelity qubits».

Microsoft skal dessuten finansiere fire ph.d.-stillinger i samarbeid med QuNorth.

Thomsen kaller valget av Microsoft for «pragmatisme». Han mener ikke at bindingen til Microsoft Azure er en vesentlig «stein i skoen» for den digitale suvereniteten.

– Vi kunne i prinsippet like gjerne ha skrevet koden selv. Det er snakk om programmering på så lavt nivå (low-level) at vi i prinsippet kunne skrive koden selv, hvis det ble nødvendig, sier han.

Han vurderer at Danmark kan «skifte hest» hvis for eksempel en amerikansk administrasjon under Donald Trump skulle innføre eksportforbud.

Men den optimismen deles ikke ubetinget av alle.

Tejs Vegge, professor ved DTU og en av åpningstalerne ved lanseringen av Magne, er mer direkte når det gjelder den amerikanske avhengigheten:

– Det er et problem, ingen tvil om det. Jeg er nok 80 prosent avhengig av amerikansk utstyr i alt vi gjør akkurat nå. Så det er jo noe man må ha i bakhodet, og Europa er også i ferd med å gjøre mer for å bli digitalt suverent.

Det mest kritiske punktet er feilrettingen (error correction). Uten Microsofts programvarestakk er de 1200 qubits bare «støyende» og ute av stand til å utføre komplekse beregninger.

Hvis teknikken svikter, er ansvarsfordelingen uklar.

– Den risikoen ligger sikkert et eller annet sted mellom Novo Nordisk Fonden og Microsoft. Microsoft gjør en veldig stor del av dette. Hvordan de deler regningen, vet jeg ikke», sier Tejs Vegge.

Han håper at teknologien kan løse ellers umulige kvantemekaniske problemer, som optimalisering av ammoniakkproduksjon til kunstgjødsel, noe som potensielt kan redusere det globale CO2-avtrykket betydelig.

På spørsmål om det finnes en «nødbrems» hvis USA trekker ut kontakten, er svaret nølende:

– Om det er en kill-switch på Magne ... Altså, det håper jeg det er noen som har satt seg inn i. Det er ikke noe jeg har noe med å gjøre, sier professoren.

Jus mot teknologi

Jan Westenkær Thomsen anerkjenner bekymringen om datasuverenitet, men setter sin lit til jussen fremfor kildekoden.

– Det er jo dansk lov som gjelder her. Så vi kan ikke plutselig begynne å ha en amerikansk lovgiver som kommer inn. Det kommer aldri til å skje, lyder hans vurdering.

I tillegg til den politiske risikoen finnes det en teknologisk. For det er en iboende risiko ved å satse på feil hest. Magne bygger på nøytrale atomer, men Microsoft, IBM og Google jobber parallelt med andre teknologier.

– Du kan overhodet ikke garantere at Magne ikke blir forbigått. Du vil med sikkerhet om noen år stå med noe som må oppgraderes, sier Thomsen.

Tejs Vegge supplerer:

– Det er ikke sikkert at Atom Computings tilnærming er vinneren om fem til ti år.

QuNorth: Vi undersøker andre muligheter

Hos QuNorth, som har ansvar for å drifte og utvikle Magne, svarer driftsdirektør (COO) Viktor Grønne skriftlig på Ingeniørens henvendelse.

Han skriver at den amerikanske deltakelsen i prosjektet «helt naturlig reiser noen svært relevante spørsmål om teknisk suverenitet, som QuNorth er oppmerksomme på».

«Vi er fortsatt i gang med å ferdigdesigne og utvikle maskinvaren og programvaren bak Magne i samarbeid med Atom Computing og Microsoft. Dette arbeidet fortsetter gjennom installasjonsperioden fram til idriftsetting rundt årsskiftet 2026/2027. Som en del av prosessen drøfter vi løpende datahåndtering og gjennomfører risikovurderinger av systemet, slik at vi kan implementere tekniske, sikkerhetsmessige og juridiske tiltak som sikrer både data og brukere best mulig.»

På spørsmålet om hvorfor man har valgt å koble Magne til Microsoft Quantum, som kjører via Azure, lyder svaret:

«Vi undersøker også andre muligheter for tilgang til systemet, som kan sikre en sikker, stabil og fleksibel driftsmodell som imøtekommer behovene til nordiske forskere og bedrifter, som er de primære brukerne av Magne.»

Artikkelen ble først publisert på Radar for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.