kvantedatamaskiner

Oslomet avduker Norges første kvantedatamaskin

Kvanteprogrammering-studentene får teste den allerede i høst. Og ute i verden er de første kvanteprogrammering-jobbene allerede lyst ut.

Sølve Selstø (lengst til høyre), Sergiy Denysov og Pedro Lind ved institutt for informasjonsteknologi på Oslomet, med Norges første kvantedatamaskin. Maskin nummer to er på vei.
Sølve Selstø (lengst til høyre), Sergiy Denysov og Pedro Lind ved institutt for informasjonsteknologi på Oslomet, med Norges første kvantedatamaskin. Maskin nummer to er på vei.

18. november avduker Oslomet Norges første kvantedatamaskiner. Den første av de to Gemini-maskinene fra den kinesiske produsenten Spin Q er allerede i ferd med å bli pakket ut ved universitetet. Den andre er på vei, men rekker trolig ikke fram før avdukingen.

De to maskinene skal gi kvanteprogrammering-studentene praktisk erfaring, og professor Sølve Selstø ved matematisk moddelering-gruppa til Institutt for informasjonsteknologi på Oslomet sier til Digi.no at han regner med at studentene vil få prøve seg på den nyinnkjøpte kvantedatamaskinen allerede før den offisielle avdukingen.

– Kvantedatabehandling har tradisjonelt vært et akademisk tema for fysikere og matematikere, men vi tar utgangspunkt i IT-studenter og dreier dem i kvanteretning. Kvanteprogrammering-studiet vårt er faktisk en veldig yrkesrettet utdanning, og det er allerede mange selskaper som etterspør den kompetansen, sier Selstø.

Yrke: Kvanteprogrammerer

Han forteller at det ikke bare er IT-selskaper som er ute etter kvanteprogrammerere, og har også sett stillingsannonser fra industriselskaper som Porsche.

Spin Qs Gemini-kvantedatamaskin. Foto: Spin Q
Spin Qs Gemini-kvantedatamaskin.

– Hva Porsche skal bruke kvanteprogrammerere til nå, kan jeg jo bare spekulere i. Men å styre prosesser rundt logistikk og lean-produksjon kan de nok fungere godt til selv på det tidlige nivået denne teknologien ennå befinner seg på. Også i prosessindustri og kjemisk industri kan man se for seg at kvantedatamaskiner kan være til nytte i nær framtid. Og jeg vet at Porsche ikke er alene om å lyse ut jobber.

De to kvantedatamaskinene Oslomet nå får kan ikke brukes til svært tunge oppgaver. Den maskina de er i ferd med å pakke ut, er på to qubits, og den de venter på, er på tre qubits.

Begge to koster rundt 50.000 dollar i innkjøp, og vil bli brukt til å teste «elemenetære kvanteprotokoller», og sjekke at teorier stemmer i praksis. Den ene er finansiert av AI-gruppa ved institutt for informasjonsteknologi, men den andre er finansiert av instituttet selv.

Når vi spør hvor kraftige de er sammenlignet med en vanlig PC, får vi til svar at de er annerledes.

– Det er veldig vanskelig å sammenligne qubits og vanlige bits. Du skal ikke ha mange kvantebits i en kvantecomputer før det er snakk om en veldig kraftig maskin, men du må ha mye mer enn to og tre, sier Selstø.

Økt kvantebevissthet

Kort fortalt kan en bit ha verdien 0 eller 1, mens en qubit kan ha begge verdiene samtidig, to bits kan ha fire kombinasjoner av verdien 0 og 1, mens to qubits kan ha alle fire verdiene samtidig. Det betyr at datakraften med qubits vokser eksponensielt. 13 qubits tilsvarer omtrent en kilobyte, mens du passerer en petabyte allerede ved 53 qubits.

Selstø forteller at han har hørt om forsøk på å emulere en kvantedatamaskin på 56 qubits, og da måtte man bruke flere superdatamaskiner for å ha datakapasitet nok.

Oslomet-professoren ser ikke bare fram til å bruke kvantedatamaskinene i undervisningen. Han synes også det er interessant å få forske på dem.

– Vi kommer nok ikke til å være gniene med å la andre få slippe til også. Norge ligger strengt tatt litt i bakleksa når det kommer til kvantedatamaskiner, og hvis maskinene vi får nå kan være med på å øke kvantebevisstheten her i landet, så er det bare bra.

Live demo på storskjerm

Under avdukingen av kvantedatamaskinene på Oslomet vil gjestene – i tillegg til en kopp med teksten «I was there when Norway went quantum» og et faglig seminar - få en live demonstrasjon av Spin Qs Gemini-kvantedatamaskin av Selstøs kollega Sergiy Denysov ved Oslomets institutt for informasjonsteknologi. Den kjøres via en vanlig PC på et grensesnitt som gjør det mulig for publikum å se demonstrasjonen på storskjerm.

– Risikerer vi å få kvantecomputerversjonen av trøbbelet som har forfulgt foredragsholdere siden overhead-projektoren kom?

– Maskinene våre skal være stabile og robuste, de er table top-store og fungerer ved romtemperatur - noe som jo er helt utrolig når det gjelder kvantedatamaskiner - og jeg gleder meg veldig til å vise dem fram, sier Selstø.

– Men, jo, vi kommer nok til å øve litt på demonstrasjonen dagen før.

Powered by Labrador CMS