Hundrevis søker seg til nye studier i kvanteteknologi

I et laboratorium i Forskningsparken i Oslo trekker to studenter på seg hårnett, munnbind og heldekkende, blå kjeledresser.

De må dekke seg til for å få komme inn i MiNaLab, mikro- og nanoteknologilaboratoriet ved Universitetet i Oslo.

Til høsten håper de å tilbringe mer tid her, forutsatt at de kommer inn på kvantefysikkstudiene de har søkt på.

Nytt studietilbud

Marie Jeanette Helle og Erlend Aune har nemlig søkt på de nye studietilbudene ved UiO: bachelor og master i kvantevitenskap og kvanteteknologi.

Helle studerer fysikk og astronomi og Aune fornybar energi og nanoteknologi. Nå har de lyst til å prøve noe nytt.

– Vi fikk beskjed om at vi kunne bytte studieforløp, og da grep jeg sjansen, sier Helle.

Aune skal derimot fullføre bacheloren sin i fornybar energi og nanoteknologi, før han starter på master i kvantevitenskap og kvanteteknologi.

– Jeg har tatt noen enkeltemner i kvantefysikk og funnet ut at det er veldig gøy, sier Aune.

Viktig å bygge kompetanse i Norge

Det var 586 søkere til 20 studieplasser på den nye bacheloren i kvanteteknologi, det vil si nær 30 søkere per studieplass.

– Hvorfor tror dere det er så stor interesse for kvanteteknologi?

– Kvanteteknologi har alltid vært viktig, men det er mye mer fokus på det nå. Det er viktig at vi i Norge også bygger opp kompetanse, sier Erica Løken, som også har søkt master i kvanteteknologi og kvantefysikk.

Hun peker på at kvanteteknologi ligger bak mye av teknologien vi bruker i dag, og at den kommer til å bli viktig framover.

– Det kan blant annet brukes til å kryptere informasjon, noe som er avgjørende for å sikre data, sier hun.

Aune peker på de tre retningene innen kvanteteknologi: kvantedatamaskiner, kvantesensorer og kvantekommunikasjon.

– Enkelt forklart kan kvantedatamaskiner løse svært komplekse beregninger, kvantesensorer muliggjør målinger med ekstrem presisjon, og kvantekommunikasjon handler om å sikre informasjon gjennom avansert kryptering, forklarer 23-åringen.

Per i dag er det særlig kvantesensorer som fanger interessen hans, og han ser fram til å lære mer om feltet.

Nasjonal satsing

Kvanteteknologi står også høyt på den politiske agendaen. Regjeringen har pekt på feltet som strategisk viktig og vil investere over én milliard kroner de neste fem årene. En nasjonal strategi er ventet i 2026.

Fra kommende høst blir det mulig å studere kvanteteknologi ved NTNU i Trondheim, og ved Universitetet i Bergen er det opprettet et nytt sivilingeniørstudium i kvanteteknologi.

Totalt søkte 627 personer på studiet, hvorav 73 hadde det som førstevalg.

Ifølge prorektor for utdanning, Sigrunn Eliassen, skyldes søkertallene et målrettet og langsiktig arbeid med både studieporteføljen og læringsmiljøet.

– Vi har jobbet systematisk med å utvikle relevante, forskningsbaserte utdanninger som forbereder studentene på et samfunn i rask endring, sier Eliassen i en pressemelding til NTB.

UiB skal også etablere et senter for kvanteteknologi, med mål om å bygge et tverrfaglig senter som kan utvikle kvanteteknologi med direkte betydning for samfunnet.

Professor Pinar Heggernes blir leder for senteret som har fått navnet UiB Kvante, ifølge en pressemelding fra UiB. Senteret har en samlet ramme på 80 millioner kroner over fem år og er finansiert av UiB og Trond Mohn forskningsstiftelse.

Stor tro på programmet

I Bergen har en student allerede fått et innblikk i hvordan det nye studiet formes.

– Jeg har fått komme med tilbakemeldinger og fått innsyn i hvordan programmet blir, sier Augustin Alexander Winther, som tar master i fysikk ved UiB.

– Jeg har stor tro på programmet, legger han til.

Winther beskriver kvanteteknologi som et nytt og raskt voksende felt med enorme muligheter, og mener Norge bør satse tidlig.

– UiB satset tidlig på informatikk på 60-tallet, før datamaskiner ble en del av hverdagen. Nå tror jeg vi står i en lignende situasjon med kvanteteknologi.

Etter at Winther er ferdig med masteren i fysikk, planlegger han å gå videre til en doktorgrad.

– Jeg vil bli med videre i kvanterevolusjonen innen forskning.