Nå tilbyr NTNU en ny studieretning i kvanteteknologi

Fra kommende høst blir det mulig å studere kvanteteknologi på NTNU. Det er en del av en større satsing på et raskt voksende felt med økende behov for kompetanse.

Den nye studieretningen inngår i de femårige sivilingeniørstudiene «fysikk og matematikk» og «elektronisk systemdesign og innovasjon», skriver NTNU i en pressemelding.

Men hva er egentlig kvanteteknologi, og hvorfor satse på det nå?

Læren om de minste partiklene

– Kvanteteknologi er teknologi som bygger på kvantefysikk, forklarer professor Erik Folven ved Institutt for elektroniske systemer på NTNU. Han skal lede den nye satsingen.

Kvantefysikken beskriver naturlovene som styrer de minste bitene i naturen.

Kvantefysikk er læren om hvordan de aller minste partiklene, atomene, elektronene og fotonene oppfører seg – på et nivå som er så lite at vi ikke kan observere det direkte i hverdagen.

For å gjøre det enklere å se for seg, kan man sammenligne med å bygge et hus. Før man setter i gang, trenger man gode tegninger.

Veldig forenklet er tegningene kvantefysikken og det ferdige huset kvanteteknologien.

Folven forklarer at reglene som gjelder i kvantefysikken er veldig forskjellige fra de vi er vant til i det daglige.

– Partikler kan være i flere tilstander samtidig og påvirke hverandre på måter som bryter med det vi kaller klassisk fysikk, sier Folven.

Han forklarer at det fram til nå har vært størst fokus på å forstå kvantefysikken, men at vi har begynt å gå over i «Kvante 2.0».

– Nå begynner vi aktivt å utnytte mulighetene i kvantefysikken i ny teknologi. Det er dette som er kvanteteknologi, sier professoren.

Derfor mener Folven at Norge trenger kompetanse, både for å forstå teknologien som kommer og for å kunne bidra til utviklingen av den.

– Kult å være en del av

Planen er å ta inn omtrent 40 studenter, ifølge Folven. Men de faktiske tallene får vi ikke før opptaket i mai.

– Jeg tror det vil bli populært blant studentene, sier han. – Vi har hatt infomøter og spørreundersøkelser som viser stor interesse blant studentene.

Knut Stenvaag er en av de interesserte. Han studerer fysikk og matematikk ved NTNU.

– Jeg liker informatikk og kvantemekanikk. Kvanteteknologi var et naturlig valg selv før linja ble annonsert for første gang, sier han i pressemeldingen.

Flere å velge mellom

Selv om studieretningen er ny, har kvantefysikk lenge vært en del av undervisningen ved flere utdanninger i Norge. NTNU tilbyr mange fag innen kvantefysikk, og ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) finnes masterprogram i kvanteteknologi.

Ved UiO og UiB blir det fra høsten også mulig å ta bachelor i kvanteteknologi, som de første studiene i sitt slag i Norge.

– Det nye nå er at kvantefagene samles og løftes frem som en egen studieretning på NTNU, forklarer Folven.

Vil legge fram nasjonal kvantestrategi

Regjeringen løfter fram kvanteteknologi som et viktig satsingsområde.

– Dette er viktige studieplasser jeg håper mange vil søke på! Det er også svært positivt at Universitetet i Bergen fra høsten 2026 tilbyr en ny sivilingeniørutdanning i kvanteteknologi, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Hun forklarer at kvanteteknologi er høyt prioritert av regjeringen, med betydelige investeringer i både forskning og infrastruktur.

– Forskningsrådet tildelte i 2025 43 millioner kroner til forskningsutstyr for kvanteteknologi, og de har nylig delt ut 244 millioner kroner til fire forskningssentre, forklarer Aasland.

– I tillegg investerer vi 700 millioner kroner over fem år gjennom en mer næringsrettet satsing som kommer i år. Mot slutten av året vil vi også legge fram en nasjonal kvantestrategi.

Påvirke hele samfunnet

Kvantefysikken er selve ryggraden i moderne teknologi, ifølge det amerikanske nettverket for kvanteteknologi, Quantum Economic Development Consoritum.

Uten den ville vi ikke hatt blant annet lasere, MR-maskiner og GPS-systemer.

Hvis den nye teknologien lykkes, som kjempekraftige kvantedatamaskiner, avlyttingssikker kvantekommunikasjon og superfølsomme kvantesensorer, vil dette få gjennomgripende konsekvenser for samfunnet, mener Folven.

Statsråden peker på at kvanteteknologi kan gi store muligheter innen helse, forsvar, energi og navigasjon.

– Det kan sammenlignes med gjennombruddet til datamaskinen, sier Folven.

Samtidig understreker han at utviklingen vil ta tid og at det trolig vil ta flere tiår før potensialet er fullt utnyttet.