NTNU med nytt fagfelt: Mener det kan gi bedre styring av statsøkonomien

– Samfunnet blir bare mer og mer komplisert, og det blir stadig vanskeligere å forutse konsekvenser av ulike handlinger, sier Morten Breivik, førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.

Han påpeker at det finnes modeller som tar for seg ulike deler av samfunnet hver for seg.

Vil modellere samfunnsfenomener

– Men de er ikke robuste over tid, mangler helhetlig perspektiv og er ikke koblet godt nok sammen til å kunne forklare de samfunnsutfordringene vi ser i dag. Med kybernetikken tror vi at vi kan bidra til å modellere mange typer samfunnsfenomener og deres endring over tid med mye større nøyaktighet, sier han.

Breivik mener at bedre modeller vil gjøre det lettere å ta de riktige beslutningene.

Slangeroboter og selvstyrte urbanferger

Kybernetikk handler om hvordan kompliserte dynamiske systemer kan modelleres, observeres og styres ved bruk av sensorer, datamaskiner og avanserte matematiske beregninger.

Denne teknologien brukes i dag hovedsakelig til å lage løsninger for tekniske systemer, hvor den kybernetiske verktøykassen ifølge Breivik har hatt stor suksess gjennom årene. Trondheimsmiljøet er i verdenstoppen innen noen nisjer, som svømmende slangeroboter og selvstyrte urbanferger.

To emner, to professorer

Breivik mener teknologien som kybernetikk representerer, har store muligheter for å kunne brukes på samfunnsmessige systemer.

Med bakgrunn i dette bygger NTNU nå opp en satsing på det de kaller samfunnskybernetikk, herunder å lage mer avanserte digitale tvillinger av verden.

– Vi utvikler et nytt fagfelt, hvor vi smelter kybernetikk sammen med fagområder som samfunnsvitenskap, statsvitenskap, økonomi, finans og psykologi, sier Breivik.

Dette vil kreve et stort og langsiktig løft. I første omgang ønsker man å etablere minst to nye emner på mastergradsnivå etter at to nye professorer er på plass.

Instituttet har undervist emnet «Dynamikk i sosiale systemer» i ti år, men nå er det snakk om en betydelig opptrapping av aktiviteten.

Også for styring av statsøkonomien

– Vi er allerede i gang med å veilede masterstudenter under paraplyen samfunnskybernetikk, sier Breivik.

Han tror for eksempel at de økonomiske modellene og algoritmene som styrer den norske økonomien, kan forbedres med bidrag fra den kybernetiske verktøykassen.

Når Finansdepartementet sier i et intervju med TU at «kybernetikk nok er i litt ytterkanten av det vi driver med», mener Breivik det indikerer at de ikke helt vet hva kybernetikk er.

– Det viser at det er et potensial for mer opplysning og samarbeid, sier han.

– Hvordan kan samfunnskybernetikk bidra til en bedre styring av statsøkonomien?

– Kybernetikken har endel unike perspektiver og verktøy som er generelle og uavhengige, og som vi derfor tror kan bidra til å forbedre modeller og algoritmer på de fleste områder. Vi ønsker ikke å konkurrere med eksisterende fagfelt, men å samarbeide og bygge broer mellom disse fagfeltene og kybernetikk, sier Breivik.

Studenter snart i gang

Til høsten går tre masterstudenter i gang med å se nærmere på modellene og algoritmene som Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå bruker, fra et kybernetisk perspektiv.

Instituttets første nærings-PhD-kandidat innen samfunnskybernetikk er også godt i gang med doktorgradsstudiet sitt.

Vedkommende jobber blant annet med å se på hvordan man kan modellere og måle relevante ting som skjer i og rundt en bedrift, inkludert såkalte «myke faktorer».

– Trenger livlig diskusjon og kvalitetssikring

– Det er viktig med åpenhet og en livlig diskusjon om de modellene og algoritmene som brukes til styringen av norsk økonomi, som kanskje er det viktigste styringssystemet i Norge. I vår digitaliserte tidsalder er dette noe allmenheten forventer, sier Breivik.

Han skulle gjerne visst mer om hvordan modellene og algoritmene som Finansdepartementet bruker, blir kvalitetssikret.

– I alle kommersielle bransjer finnes det standarder og kvalitetssikringsmetoder, som for eksempel DNV har som forretningsmodell. De er en uavhengig tredjepart som får sjekke og vurdere andre selskapers metoder, verktøy og teknologi.

Han undrer seg over om det finnes en eller flere slike uavhengige tredjeparter for å kvalitetssikre de modellene og algoritmene som Finansdepartementet bruker.

– Ettersom konsekvensene av rådene som disse modellene og algoritmene gir, er så store, bør kravene til kvalitetssikring være tilsvarende høye.