Mens den virkelige krigen utspiller seg i Ukraina, spiller NATO cyberkrig i Estland

Oppdatert 22. april: Laget som Cyberforsvaret og NSM var med på, kom på fjerde plass i konkurransen. Totalt deltok 24 lag.

Tirsdag denne uken startet den årlige cyberkrigøvelsen Locked Shields. Norge stiller med ekspertise fra Cyberforsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) på et felles lag med Finland og Sverige. Laget består av rundt 70 personer som er nokså jevnt fordelt fra de tre landene. Sverige vant konkurransen i fjor, foran Finland, så det er trolig et godt lag de norske representantene er med på.

Den norske deltakelsen kommer vi straks tilbake til. Men først litt om konseptet.

Locked Shields-øvelsene arrangeres av NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCDCOE), som holder til i Tallin i Estland. Øvelsen gjøres i samarbeid med flere parter, inkludert kommersielle selskaper som Siemens, Fortinet og Microsoft.

Realistiske og utfordrende scenarioer

Scenarioet for årets øvelser er at den fiktive øynasjonen Berylia opplever en stadig vanskeligere sikkerhetssituasjon, hvor flere fiendtlige hendelser har inntruffet samtidig med koordinerte cyberangrep mot Berylias militære og sivile IT-systemer.

Ifølge CCDCOE bruker øvelsesplanleggerne den virkelige, geopolitiske situasjonen til å utvikle realistiske og utfordrende scenarioer som erkjenner at det i dagens sikkerhetssituasjon er lite sannsynlig at cyberhendelser vil skje isolert. I stedet vil hendelsene være en del av en bredere, geopolitisk strategi.

Øvelsen skal gi deltakerne mulighet til å praktisere samarbeid i en krisesituasjon, hvor både militære og sivile enheter – offentlige og private – deltar, slik de trolig også må gjøre under et reelt cyberangrep i stor skala.

Skal passe på en kompleks infrastruktur

Kommunikasjonssjef Knut Helge Grandhagen i Cyberforsvaret deltar selv under årets øvelse. Han forteller til Digi.no at Locked Shields-øvelsene har blitt veldig populære og at land som stilte med nasjonalt lag i fjor, må stille på et flernasjonslag året etter. Det er derfor Norge deltar sammen med Finland og Sverige i år. Øvelsen er digital, så det er det ikke nødvendig at alle reiser til Estland for å delta.

– Så vidt jeg vet er Locked Shields den største «live fire» cyberforsvarsøvelsen, hvor hvert lag har fått tildelt en infrastruktur som de skal forsvare. Det dreier seg om blant annet kraft- og vannforsyning og en del militære systemer. Det er en ganske kompleks infrastruktur som er satt opp, sier Grandhagen.

Ved starten av øvelsen får deltakerne litt tid til å rekognosere og gjøre seg kjent med nettverket.

– I praksis har man en halv time på seg til å herde, det vil si å tette sikkerhetshull og slikt. For det er fullt av sårbarheter og svakheter når du tar over. Deretter slipper de løs «red teamet», som da starter bølger med angrep, forteller Grandhagen.

Intense timer

Angriperne vil kunne miste angrepsvektoren sin der hvor det blå teamet har rukket å få opp et forsvar, men ellers vil de forsøke å trenge seg inn gjennom bakdører og annet som finnes i systemene.

– Det er en ganske intens 48-timersperiode etter dette, hvor man kontinuerlig blir utsatt for forskjellige angrep, tillegg til at en del juridiske og medierelaterte forhold kommer opp. Det er mer enn bare en teknisk øvelse. Det er også en øvelse som tar sikte på å trene folk til å operere i et ekstremt komplekst operasjonsmiljø, forklarer Grandhagen.

Han mener dette er veldig verdifull trening.

Til tross for tidspunktet har øvelsen ikke noe med krigen i Ukraina å gjøre. Ifølge Grandhagen begynte CCDCOE planleggingen av årets Locked Shields-øvelse like etter at fjorårets øvelse var ferdig.

– Det at man igjen ser en konflikt på europeisk jord, aktualiserer problemstillingene. Men denne øvelsen var nok lagt opp og planlagt lenge før Ukraina ble en kjent problemstilling, sier han.

Ukrainsk deltakelse

Ukraina ble godkjent som bidragsyter i CCDCOE i begynnelsen av mars i år og deltar på samme lag som Estland under øvelsen.

– Likesinnede land er nødt til å samarbeide for å beskytte hverandre, sier Anett Numa til Wall Street Journal. Hun er rådgiver i internasjonal politikk i cyberpolitikkenheten ved Estlands forsvarsdepartement.

– Årets konkurranse er betydningsfull for landene som deltar fordi deres cyberforsvarsenheter har vært i høy beredskap siden utbruddet av krigen i Ukraina, sier Numa.