4G fungerer ikke overalt. Her peiles sauene inn med smalbånd

Nyetablerte Vestland Bjøllelag har tatt utfordringen. I løpet av knapt to år er 40 basestasjoner installert høyt til fjells. Samtidig har antall radiobjeller eller sendere, som festes til klaven rundt halsen på sauen, nærmest eksplodert i lagets distrikt. I 2022 var 930 radiobjeller aktive, mens nå nærmer det seg 4000 fordelt på 136 buskaper.

Vestland Bjøllelag har satset på utbredelse av teknologiselskapet Telespors radiobjeller. I utgangspunktet baserer Telespor seg på 4G-mobilnettet når det gjelder mottaking av sporingssignal fra radiobjellene. Men i fjellene på Vestlandet, med utallige høye topper og nesten like mange dype daler, blir det ofte dårlig mobildekning. Basestasjonene, i form av Lorawan-sendere, skal kompensere for dette.

Lorawan-nettet

Lorawan er forkortelse for Long Range Wide Area Network. Dette er en teknologi for trådløs overføring av data via et smalbånd-nettverk som gir god rekkevidde, er relativt rimelig å bygge ut, og som bruker svært lite energi til drift. Teknologien er åpen for alle og eies av Semtec, som produserer og selger brikker til basestasjonene.

Energi- og telekomselskapet Lyse har vært i front med å ta i bruk Lorawan-nettet. Lyse har blant annet bidratt til bruk av Lorawan til innsamling av badetemperaturer i sanntid via sensorer i populære badevann rundt i hele Sør-Norge. Et annet eksempel er at Lorawan-nettet benyttes til overvåking av søppelspann og sluker for overvann i Porsgrunn kommune.

– Et stort prosjekt som nylig er satt i gang er utplassering av 60.000 sensorer hos innbyggerne i Trondheim for måling av vannforbruk og tidlig avsløring av mulige lekkasjer i rørsystemet, forteller Torbjørn Nilsen i Lyse til Inside Telecom.

Ildsjeler bak ny teknologi

Ved siden av styreleder Audun Seilen er Øystein Hennø en svært viktig pådriver for den nye teknologien i Vestland Bjøllelag. Hennø er utdannet kommunikasjonsingeniør og har til hverdags sin faste jobb i Equinor. Hver høst deltar han aktivt i sauesankingen og leter da blant annet etter farens, Steinar Hennø, sauer og lam.

Under ettersankingen i Nordhordland Beitelag, der representanter fra 12 gårdsbruk deltar, er det Øystein Hennø som leder morgenmøtet. Nær 85 prosent av voksne søyer i beitelaget er utstyrt med radiobjeller.En stor skjerm er montert på veggen i beitelagets hytte. Der kan alle se hvor de gule markørene fra radiobjellene, som nylig har sendt ut sporingssignal, er å finne i kartet.

Hennø har laget designen for ombygging av basestasjonene og satt bort produksjonen av supplerende deler. Grovt sagt inneholder en basestasjon solcellepanel, batteripakke og regulator, i tillegg til stativ eller ramme med antenner på.

Utfordringer med sambandet

Etter at de to ildsjelene i bjellelaget hadde klargjort utstyret, var det opp til de enkelte beitelagene å få installert basestasjonene på diverse fjelltopper. De aller fleste basestasjonene er kommet til topps ved bruk av helikopter.

Men hovedutfordringen nå er ifølge Hennø å få mer oppetid i systemet.

– Altfor mange radiobjeller markerer seg med blå farge i kartet på PC-skjerm eller mobilskjerm, noe som betyr at signalene av ulike tekniske årsaker ikke blir mottatt. Det har vist seg at samspillet mellom 4G-nettet og Lorawan ikke alltid fungerer like bra, sier Øystein Hennø.

Audun MacMillan, som er salgssjef i Telespor, sier at dette problemet er de i ferd med å finne løsning på.

– I løpet av høsten vil vi iverksette flere tiltak som skal forbedre systemet før neste sesong. Dessuten skal den nyeste versjonen av radiobjellene, som er vår fjerde generasjon, få oppdatert programvare. Oppdateringen vil skje trådløst, sier MacMillan.

I tillegg til sporing av radiobjeller via pc eller mobilskjerm, har Øystein gått til innkjøp av en drone som han også benytter under sauesanking.

– Droner med ordinært kamera er et godt hjelpemiddel, men droner utstyrt med infrarødt kamera vil ha enda større nytteverdi når man skal lete etter sauer og lam som beiter i partier med tette busker og kratt, sier Hennø.