maskinvare

Flere vil senke datasentre i havet

I høst senkes det første kommersielle datasenteret ned under vann i Stillehavet.

Microsoft senket et mindre datasenter i Nordsøen utenfor Skottland i 2018. Spenningen var stor da det ble hevet to år senere.
Microsoft senket et mindre datasenter i Nordsøen utenfor Skottland i 2018. Spenningen var stor da det ble hevet to år senere.

Det blir dyrt å booke plass til dataene dine i skyen.

Skyhøye strømpriser får en rekke datasenter-eiere til å varsle prisøkninger, og både Microsoft og AWS har stanset arbeidet med nye datasentre i Europa. Det er rett og slett ikke lønnsomt.

Når Danmark etter planen åpner verdens største energiøy i Nordsjøen, kan det hende det blir med undersjøiske datasentre.

Nedkjøling av datasentre

En av de virkelig store strømslukerne i datasentre er kjøling av av serverne – med vann eller luft.

Den utfordringen forsøker flere internasjonale prosjekter å løse ved å senke datasentre ned i havvann, noe som sparer strøm og stor mengder vann, som er en begrenset ressurs på land.

Senere i år settes to ulike kommersielle datasenterløsninger i drift under vann – i Stillehavet og Sør-Kina-havet.

To ulike sammenlutninger jobber med dette. Det skal uansett trekkes fibernett og annen datainfrastruktur, så både energiøya og de omkringliggende havvindparkene er forbundet med omverdenen.

– Vi ser et økende behov for serverkapasitet til styring av vindparkene, strømnettet og PtX-anleggene, sier Sofia Dinesen. Hun er bærekraftsdirektør i GlobalConnect, som er en del av den sammenslutningen som arbeider med energiøya i Nordsjøen.

Plass til kommersielt datasenter

Siden infrastrukturen uansett er på plass og det er tilgang til billig strøm fra havvindparkene rundt øya, foreslår GlobalConnect å etablere et kommersielt datasenter.

– En slik løsning vil egne seg for store operatører som etterspør grønn energi. Hvis datasenteret plasseres ved energiøya, kan det kobles til en måler, noe som vil gi en bedre pris på strømmen enn tilfellet er på land, for eksempel på Jylland, som er bare 80 kilometer unna, forklarer Dinesen.

Etter to års drift på 35 meters dyp utenfor Orknøyene ble Microsofts 12 meter lange container med 864 servere hentet opp. i 2020. En håndfull servere hadde gått i stykker. Men det er færre enn på et lignende datasenter på land. Illustrasjon: Microsoft/Jonathan Banks Foto: Jonathan Banks/Microsoft
Etter to års drift på 35 meters dyp utenfor Orknøyene ble Microsofts 12 meter lange container med 864 servere hentet opp. i 2020. En håndfull servere hadde gått i stykker. Men det er færre enn på et lignende datasenter på land.

Danmark er, tross landets beskjedne størrelse, et kjent fjes blant giga-selskaper som Google, Facebook og Apple, som alle har store datasentre på dansk jord.

– Vi opplever stor etterspørsel etter å kunne dokumentere CO2-avtrykk på tjenestene vi leverer, både fra offentlige og private kunder. Det jobber vi aktivt med å lage løsninger for – både på kort sikt, men også på lengre sikt med innovative løsninger, for eksempel knyttet til energiøya, sier Dinesen.

Akkurat nå opplever GlobalConnect stor etterspørsel etter grønne sky-løsninger.

– Det sløses bort mye energi på nedkjøling av servere. Luft er inntil videre den beste kjølemetoden på land, men forholdene på en energiøy gjør det naturlig å undersøke muligheten for å bruke vann til kjøling, sier Dinesen.

Den andre sammenslutningen, ledet av Copenhagen Infrastructure Partners (CIP), har tidligere opplyst at Rambøll vil undersøke mulighetene for å etablere et kommersielt datasenter i forbindelse med energiøya. Hverken CIP eller Rambøll har svart på våre henvendelser.

Selv om det foreløpig ikke finnes kommersielle datasentre under vann, er prosjektets størrelse en fordel, ifølge GlobalConnect.

– Det er helt naturlig at vi ser på tekniske løsninger for kjøling med havvann, akkurat som Microsoft har gjort. Øya skal først stå klar i 2030, så det er tid til å utvikle de tekniske løsningene, sier Dinesen.

I år setter kinesiske Beijing Highlander Digital Technology i drift et undervannsdatasenter utenfor øya Hainan i Sør-Kina-havet. Det er en trykkluftbeholder som kjøles ned ved at havvannet sirkulerer gjennom datasenteret. Foto: China News Service
I år setter kinesiske Beijing Highlander Digital Technology i drift et undervannsdatasenter utenfor øya Hainan i Sør-Kina-havet. Det er en trykkluftbeholder som kjøles ned ved at havvannet sirkulerer gjennom datasenteret.

Fiberkabler skal ikke flettes med strømkabler

Akkurat nå avventer alle parter det endelige anbudet fra staten, som ventes å komme i 2023 etter en rekke forsinkelser.

Derfor er det fortsatt usikkert hvilke krav staten vil stille til fiber- og datainfrastruktur for energiøya.

Men de vil neppe kobles sammen.

– Vi vil helst ikke legge fiberkabler i nærheten av energikabler. Det gjør vedlikeholdet mer komplisert. Hvis fiberkabelen blir revet over, ville vi ikke kunne reparere den uten tillatelse fra energioperatørene. Så vi forventer å ligge i samme område, men med 20 meters avstand, sier Dinesen.

Amerikanske Subsea Cloud vil sette i drift et kommersielt datasenter på 1 MW utenfor Port Angeles i staten Washington i år. Selskapet har også et prosjekt i støpeskjeen i Nordsjøen, utenfor kysten av Skottland. Subsea bruker en konvensjonell skipscontainer med trykkutligning. Løsningen gir 16 standard serverrack som til sammen har plass til 800 servere. Illustrasjon: Subsea Cloud
Amerikanske Subsea Cloud vil sette i drift et kommersielt datasenter på 1 MW utenfor Port Angeles i staten Washington i år. Selskapet har også et prosjekt i støpeskjeen i Nordsjøen, utenfor kysten av Skottland. Subsea bruker en konvensjonell skipscontainer med trykkutligning. Løsningen gir 16 standard serverrack som til sammen har plass til 800 servere.

Det krever imidlertid en viss fleksibilitet å designe et datasenter når man fortsatt ikke kjenner energiøyas dimensjoner og behov.

– Vi har et litt mer modulært design som kan endre seg over tid. Designet av hovedøya og små øyer omkring lages som J-tubes. Det passer godt å plassere nettverket vårt i en J-tube, og hvis behovet endrer seg – for eksempel at det skal bygges et forskningssenter – kan vi utvide underveis, sier Dinesen.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS