GPU-tørken: – Stiller fullstendig med nisselua i hånda

Norske virksomheter som vil satse på kunstig intelligens (KI), møter en vegg av knapphet og økte priser. Digi har snakket med sentrale aktører som tegner et bilde av et marked i ekstrem ubalanse.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har IT-direktør Gard Thomassen merket «Nvidia-suget» på kroppen.

– Ikke bare er GPU-ene vanskelige å få tak i, de er også svindyre. Prisene har gått helt bananas, konstaterer Thomassen.

Da universitetet bestilte en liten superdatamaskin med 3000 kjerner og noen GPU-er, kom GPU-ene cirka fire måneder etter CPU-ene, forteller han.

– Og da var vi veldig heldige.

Står bak i køa

Thomassen forteller om mer enn en dobling av prisene de siste årene. Selv når akademia får stå litt lenger fremme i køen, tar ting tid. Da sektoren handlet inn maskinvare til prosjektet «Olivia», var det variasjon i tilbudene på mellom 14 og 26 måneder for å få maskinvaren levert.

Nylig kjøpte universitetet seks Nvidia DGX Spark-maskiner, som er selskapets mini-superdatamaskiner. Selv disse tok det seks måneder å få levert.

Det er hyperskalerne og de store KI-selskapene som soper markedet.

– Norge stiller fullstendig med nisselua i hånda, sier Thomassen, og peker på at selskaper som Open AI og Microsoft legger beslag på mye av maskinvaren før den i det hele tatt forlater fabrikken.

Sikrer seg gjennom rammeavtaler

Digi har mottatt opplysninger om at sykehus og kritiske offentlige funksjoner nå må konkurrere direkte med kommersielle datasentre om leveransene. Hos Sykehusinnkjøp kjenner de seg imidlertid ikke igjen i at mangelen er prekær.

– Basert på informasjonen vi har mottatt, er det ingen store utfordringer for helseforetakene innen GPU. Per nå er det ikke meldt inn behov til oss som ikke er dekket inn av avtalene våre, sier senior kommunikasjonsrådgiver Aslak Ballari i Sykehusinnkjøp.

Regionene har allerede bestilt opp utstyr for videotolkning og andre tunge klienter for store deler av 2026. Ballari legger til at leverandørene ser ut til å prioritere helsesektoren ved leveringsutfordringer, men bekrefter at de varsles om tøffere tider:

– Vi får tilbakemeldinger om at man ser en knapphet på GPU i markedet, i tillegg til prosessorer, minne og harddisker. Vi har blitt varslet om at dette på sikt kan gi utfordringer og påvirke prisen, sier Ballari.

Varsler prishopp og alternative valg

Hos de store IT-leverandørene er tonen bekymret. Dustin har ikke Nvidia H100 eller den nye Blackwell-arkitekturen som hyllevare på lager. De varsler at situasjonen vil bli tøffere for vanlige bedriftskunder.

– Vi forventer både lengre ledetider, hvilket kan innebære at kunden må velge et annet produkt, og høyere priser framover, sier kommunikasjonsdirektør Eva Ernfors i Dustin.

Også hos Atea ser man tydelige tegn på at suget etter KI-infrastruktur presser hele økosystemet av maskinvare.

Peter Bjerkeseth, som er direktør for maskinvare i Atea Norge, forteller at prisene på sentrale komponenter som minne, lagring og serverrelatert hardware allerede er i bevegelse.

– Den kraftige veksten i KI-infrastruktur, kombinert med store innkjøp av chiper og andre nøkkelkomponenter, kan skape utfordringer, sier Bjerkeseth til Digi. Han understreker at det nå er kritisk for norske virksomheter å planlegge behov og innkjøp i svært god tid.

Nvidia: «Helt hinsides»

Bakgrunnen for den norske tørken ble tydelig da Nvidia la frem sine tall for tredje kvartal 19. november 2025. Selskapet omsatte for 57 milliarder dollar i løpet av tre måneder. Det er en økning på 62 prosent fra samme periode i fjor.

Etterspørselen er så betydelig at Nvidias nyeste flaggskip, Blackwell-arkitekturen til datasentre, er fullstendig utsolgt for de neste fire kvartalene. Jensen Huang, Nvidias grunnlegger og toppsjef, beskriver en situasjon der markedet er umettelig.

– Salget av Blackwell er helt hinsides, og våre sky-GPU-er er utsolgt, uttalte Huang under presentasjonen.

Han snakket om hvordan KI-utviklingen ifølge ham nå har fått et selvforsterkende momentum. Han siktet da til at økosystemet vokser med stadig nye skapere av grunnleggende KI-modeller og flere KI-oppstartsbedrifter, på tvers av flere bransjer og land.

For norske aktører, som Thomassen ved UiO, betyr imidlertid denne globale veksten at de må kjempe hardere enn noen gang for å få tak i nødvendige verktøy.

Beslaglegger kapasitet

Norge er vertsland for noen av de prosjektene som legger beslag på mest maskinvare globalt.

Utenfor Narvik er Aker Nscale i ferd med å sette opp anlegget «Stargate Norway». Dette blir et av Europas største KI-prosjekter med tung Nvidia-involvering.

Prosjektet skal alene huse minst 100.000 grafikkort av typen GB 200 Blackwell.

I tillegg bygger Microsoft en KI-fabrikk til 60 milliarder kroner på samme campus i Narvik. Microsofts uttalte globale ambisjoner om å bygge infrastruktur i «planet-skala» vil selvsagt heller ikke dempe etterspørselen.

At hundretusener av de mest ettertraktede kortene øremerkes gigantanlegg som Stargate, er med på å forklare hvorfor mindre aktører i Norge og andre steder havner bak i køen.

Alternativer finnes

For virksomheter som ikke får tak i Nvidia-maskinvare, finnes det alternativer både for lokale datasentre (on-premise) og i skyen.

På maskinvaresiden er løsninger fra AMD og Intel, samt spesialbygde kretser (custom ASICs) og CPU-er, tilgjengelige. I skyen tilbys Googles TPU-er (Tensor Processing Units) og andre spesialtilpassede brikker.

Utfordringen er imidlertid at «alle» skal ha KI-infrastruktur samtidig. Den enorme etterspørselen gjør at heller ikke disse alternativene er nok til å levere på alles ambisjoner.

Som Jensen Huang oppsummerte situasjonen under resultatpresentasjonen i november:

– Kunstig intelligens inntar alt, gjør alt, og skjer overalt – på én gang.