Her utvikler de alt fra fintfølende mannekenger til 4G-enheter for Forsvaret

HØVIK (Digi.no): Det er kanskje ikke så kjent, men det foregår mye maskinvareutvikling i Norge. Data Respons Solutions, et av de norske datterselskapene i Data Respons-konsernet, utvikler og leverer elektroniske, skreddersydde produkter på vegne av en rekke kunder.

Digi.no har fått besøke lab'en til Data Respons Solutions, hvor vi ble fortalt om en del av produktene som selskapet utvikler eller videreutvikler på vegne av kundene.

Selv om det er maskinvareprodukter kundene til Data Respons Solutions etterspør, har programvareutvikling i tilknytning til dette blitt mye viktigere med årene.

– Vi blander oss ikke inn i applikasjonsutvikling. Det må andre ta seg av. Vi gjør maskinvare, men også software opp til et visst nivå. Dette er det nå nesten like mye jobb med som å lage maskinvaren. Før utgjorde det bare 10 prosent, forteller administrerende direktør Jørn Toppe til Digi.no.

Under vår rundtur på lab'en får vi se en del av produktene som selskapet har utviklet og skreddersydd på oppdrag fra kunder.

Maritime produkter

Det første som møter oss, er en kundespesifikk «boks» med mange kontakter. Ifølge teknologidirektør Terje Jensvik er den designet etter en spesifikasjon fra kunden, en prosess som har tatt drøyt to måneder.

– Det er jo bare en PC, men med litt spesiell strømforsyning og mye I/O som er veldig spesifikk for kunden. Kunden skal primært bruke den til nedlasting av sjøkart, forteller Jensvik.

Toppe sier at Data Respons Solutions er gode på maritime løsninger, som selskapet selger til Kongsberg-gruppen og mange andre, litt mindre, maritime selskaper i Norge.

– Det har vi gjort i mange år. Det som er spesielt med maritime produkter, er at de må sertifiseres i henhold til maritime krav. For med en gang de går inn i en båt og er en del av framdriften av et skip, er det underlagt maritim sertifisering, forklarer Toppe.

Enhetene produseres hos partnere i Taiwan, men Data Respons Solutions gjør mye av testingen selv.

– Vi er godt fornøyd med leverandørene våre i Taiwan, men det er langt fra Taiwan til Norge. De er ikke så veldig vant med spesifikke, sære standarder innen marinteknologi, forteller Jensvik.

I tillegg har selskapet sine egne kvalitetssikringsfolk som er til stede på hver eneste produksjon.

– Det bygger trygghet også for vår egen del, sier Jensvik.

«Røgga» for Forsvaret

En annen bransje som ifølge Toppe har veldig spesielle krav, er militæret.

– Dette gjelder alle mulige ting. Blant annet skal det være ekstremt «røgga» (rugged, journ. anm.) og ha veldig lav emisjon for ikke å røpe seg. Forsvarssystemer er alltid ekstremt utfordrende å lage og har en høy pris, sier han.

De har ganske mange militære prosjekter. Ett av dem er enheter som kan levere 4G-kommunikasjon på fire forskjellige kanaler. Det er Forsvarsmateriell som er oppdragsgiveren.

– Forsvaret har jo fra gammelt av vært vant til at båndbredden de har, er veldig, veldig dårlig. Prosjektet kom fra at noen skulle sendes «utabygds» og ha kommunikasjon. I dag kjøres forsvarsnettet på 6 til 7 kilobit/s, noe vi andre forlot på 1980-tallet en gang. Dette prosjektet startet vi på i 2016, med en bærbar versjon på 7,1 kilogram. Det er ikke et stort volum for Forsvaret, men det går over mange år – 12 til 15 år snakker de om, forteller Jensvik.

I løpet av de to siste årene har det kommet flere varianter av enheten, blant annet for beltevogner og pansrede kjøretøy.

Jensvik forteller at normal utviklingstid for en slik enhet er fem år.

– Da ville teknologien ha gått fra oss, påpeker han.

Enhetene skal etter hvert også få 5G-støtte. Testingen av dette har startet, men ifølge Jensvik blir det ikke lagt til før mer av 5G-nettet er opp.

Enhetene inneholder kretskort fra både en partner i Taiwan og kort som Data Respons Solutions produserer i Norge, fordi antallet enheter som leveres, er så lavt. Enhetene inneholder også andre deler som er produsert av andre leverandører i Norge.

– I disse enhetene må vi ha kontroll fra ende til annen, sier Jensvik.

Flyttet trafikken

– Vi har fått kjempegode tilbakemeldinger fra brukerne i Forsvaret, når de plutselig har gått fra noen kilobit/s over radiolinje til plutselig å ha 4G, fortsetter han.

Det førte mye av trafikken over på 4G.

– Det er med kommunikasjon som med vannet – det renner den letteste veien. Når du får kapasitet, bruker du den. Dette må jo Forsvaret lage en balanse på, for noe av dette kan jo bli slått ut, sier Toppe.

– Det å ha god kommunikasjon er en del av Forsvarets strategi framover. Mye av det de holder på med nå, inkluderer jo droner med bilder og alt mulig rart, legger han til.

Selve enhetene har ikke innebygget støtte for kryptering. Det sørges i stedet for av en separat boks som er produsert av noen andre enn Data Respons Solutions.

Mannekenger til trening

Det neste produktet Digi.no får se, er i en helt annen kategori.

– I motsetning til Forsvaret, som er lavvolum og veldig dyrt, har vi kunder som trenger mange enheter i løpet av et år, til riktig pris – ganske billig. Lærdal Medical er en slik kunde. Da er det en litt annen kunnskap som kommer inn. Da gjelder det å finne teknologi som gir den lave prisen, samtidig som man har god funksjonalitet og kunden kan bli stolt av produktet – at det ikke er noe ræl, sier Toppe.

De konkrete produktene han snakker om, kalles for mannekenger. Dette er menneskelignende simulatorer for trening og opplæring av medisinsk personell. De leveres i størrelser fra en baby som er født 16 uker for tidlig og opp til voksen størrelse. Den første versjonen kom i 2012.

Ifølge Jensvik og Toppe er det et kjempestort marked for dette fordi helsepersonell og -virksomheter må dokumentere at sykepleieren eller jordmoren har gjennomgått den riktige treningen.

Opptil 240 sensorer

Den minste mannekengen har seks sensorer og fire høyttalere. Over disse kan det sendes hjerte- og magelyd. Det største har 240 sensorer og elektronikk som gjør at man kan kjenne puls i armen. Det er mulig å få mannekengen til blant annet å gråte, kaste opp eller få hjerteinfarkt.

– Det som er unikt, er at jeg kan sette på en gitt puls og så øke eller senke den. I tillegg registrer den alt du gjør, for eksempel hvor og når noen sjekket pulsen. De har gått fra «Anna»-dokka, som alle som har vært i Forsvaret har prøvd, til dette, hvor det sitter en stor datamaskin inni, forteller Jensvik.

Mens det er Data Respons Solutions som underleverandør som designer maskinvaren, er det Lærdal Medical selv som lager all programvaren og funksjonaliteten.

– Det er et veldig tett samarbeid. Mye av det de tenker når det gjelder applikasjon og sensorer, må vi reflektere i maskinvaren som vi tar fram for dem. Terje og teamet hans kjenner krav og behov og endringer som kommer fra Lærdal Medical, forteller Toppe.

Produksjonen foregår i Taiwan.

– 50 prosent av det som leveres fra Lærdal Medical, går direkte fra Taiwan-kontoret vårt til «hub'er» i blant annet USA, sier Jensvik.

«Brain in a crane»

Det siste produktet vi fikk se, var «gateway» som finske Cargotec installerer i selskapets kraner, også omtalt som «brain in a crane». Målet er å gjøre lasthåndtering mer effektivt, og ved hjelp av data fra enheten kan Cargotec få nye inntekter gjennom tjenester.

Cargotec tok i utgangspunktet kontakt med Data Respons' svenske avdeling, men teamet til Jensvik har på grunn av sin erfaring med blant annet Lærdal Medical-produktene støttet den svenske avdelingen under utviklingen av enheten. Dette omfatter mekanikken i boksen samt noe programvare.

Økende satsing på tjenester

– Cargotec monterer boksen på alle kraner de leverer, sånn at de kan ha full kontroll på alle kraner, alle bevegelser og alt hva kranene gjør. Basert på dette tilbyr de tjenester til kundene sine, ofte relatert til det å drifte og vedlikeholde en kran. Etterhvert kan de også ha andre betalingsmodeller på kraner. Kanskje du ikke kjøper dem, men i stedet betaler for tiden du bruker dem, spår Toppe.

Jensvik understreker at dette ikke bare dreier seg om store heisekraner, men også om kraner som er montert bak på lastebiler.

– Da kan de også tilby tjenester som flåtestyring, for det sitter et 4G-modem i dem. Det er noe de har tenkt mye på, at de ikke bare skal hente data fra krana, men også tilby ekstratjenester som en service til mindre leverandører, forteller han.

Om selve enheten forteller Toppe at det dreier seg om et «røgga» produkt som skal tåle mye, inkludert sollys og ekstrem varme.

– De første prototypene var svarte. Men vi måtte bytte til dagens farge fordi den er 12 grader kaldere enn de svarte i direkte sollys, forteller Toppe.

Berørt av brikkemangelen

I likhet med mange andre teknologiselskaper, merker Data Respons Solutions den globale brikkemangelen.

– Brikkene i noen av produktene våre ligner litt på det man finner i biler og mye annet. Det er mye den samme elektronikken. Når Audi ringer og skal ha komponenter, og vi ringer og skal ha komponenter, så blir det litt krangel. Samtidig har vi litt lavere volumer, slik at vi får kjøpt litt i gråmarkedet. Så langt har vi klart oss ganske godt, men brikkemangelen er vedvarende og en stor utfordring for alle i bransjen, forteller Toppe.

Data Respons har en avdeling i Taiwan, og den har bidratt til å gjøre det mulig for Data Respons Solutions å holde brikkemangelen litt på avstand.

– Det vi har blitt ganske gode på etter hvert, er at våre ti ansatte ved i avdelingen i Taiwan sitter veldig nært produsentene og kan snakke med dem. Det går sjokkerende godt, selv om det er en forferdelig kamp, forteller Jensvik.

– Uten dem hadde det gått litt bananas for oss, avslutter Toppe.